”Vi er ikke syke mennesker - vi har bare et behov for å snakke". En kvalitativ studie av en internettbasert selvhjelpsgruppe for ungdom med en psykisk syk forelder.

Abstract

Hensikten med avhandlingen er å utforske potensialet i internettbaserte selvhjelpsgrupper som støttetilbud for ungdom med psykisk syke foreldre. Avhandlingen er basert på en aksjonsforskningsstudie hvor det ble etablert en internettbasert selvhjelpsgruppe for ungdom (15-18 år) med en psykisk syk forelder. Studien ble gjennomført i samarbeid mellom Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin v/Universitetssykehuset Nord-Norge HF og Avdeling for barn og unges psykiske helse v/Sørlandet sykehus HF. Selvhjelpsgruppen ble organisert som et anonymt passordbeskyttet diskusjonsforum, som del av en nasjonal nettjeneste for barn og unge med psykisk syke foreldre (www.morild.org) ved Sørlandet sykehus HF. Studien tar utgangspunkt i ungdoms perspektiver og erfaringer, og belyser betydningen av selvhjelpsforumet i deres hverdagslivkontekst. Avhandlingens fire artikler drøfter studiens overordnete forskningsspørsmål: Hva betyr en anonym internettbasert selvhjelpsgruppe for ungdom med psykisk syke foreldre, og hvordan kan det forstås i lys av sosiologiske perspektiver? 16 ungdommer har deltatt i studien. Avhandlingen har et barndomssosiologisk rammeverk, og er basert på kvalitativ metode gjennom deltakende observasjon i forumet over 2 år og dybdeintervjuer med 13 deltakere. Artiklene tematiserer ungdommenes hverdagsliverfaringer, deres status som risikogruppe og forumets betydning som støttetilbud. Siste artikkel diskuterer aksjonsforskerens dobbeltrolle, og hvordan aksjonsforskning kan bidra til kunnskap om internettbaserte selvhjelpsgrupper. I forumet delte ungdommene opplevelser, erfaringer og følelser, og ga hverandre råd og støtte. Studien peker på hvordan selvhjelpsforumet fungerte som endringsarena og mestringsressurs. Gjennom gjenkjennelse og åpenhet ble det skapt et fellesskap knyttet til en normaliseringsprosess, hvor ungdommene kunne omdefinere oppfatninger av pårørenderollen, egne muligheter og framtidsperspektiver. Dette bidro til et utvidet handlingsrom for å gjøre hverdagssituasjonen mer håndterbar. Betydningen av forumet kan forstås ut fra deltakernes hverdagslivserfaringer, og teknologien som muliggjørende for handling. Studien argumenterer for at potensialet i internettbaserte selvhjelpsgrupper drøftes i lys av deltakerne som sosiale aktører, teknologiens muligheter, og hverdagskonteksten teknologien benyttes i.