Studie av prehospitalt forløp hos pasienter med sepsis

Abstract

Bakgrunn: Sepsis er en potensielt livstruende følgetilstand etter infeksjon. En rekke studier etter årtusenskiftet har vist at tidlig antibiotika- og væskebehandling øker overlevelsen av sepsis. I mars 2010 ble det innført nye retningslinjer for identifisering og håndtering av pasienter med sepsis i akuttmottaket ved UNN Tromsø. Vi vet lite om hva som skjer med sepsis-pasientene før de kommer til sykehuset og klare retningslinjer for behandling mangler. Målet med denne studien er å beskrive det prehospitale forløpet hos pasienter som innlegges i akuttmottaket med mistanke om sepsis, for å få et bedre bilde av hvordan disse pasientene behandles prehospitalt. Vi vil vektlegge prehospital tid, transportmiddel, og oppstart av behandling med væske og antibiotika. Vi ønsker også å studere 31 dagers mortalitet. Materiale/metode: Alle pasienter som legges inn på akuttmottaket med mistenkt infeksjon og 2 eller flere SIRS-kriterier behandles etter en algoritme som inkluderer «blodprøvepakke sepsis». Vi har gjort en retrospektiv gjennomgang av journalene til de pasientene som fikk rekvirert ”blodprøvepakke sepsis” i tidsrommet 1. august 2010 til 1. august 2011ved akuttmottaket på UNN, Tromsø. Resultater: Totalt 397 pasienter fikk rekvirert «blodprøvepakke sepsis» i det aktuelle tidsrommet, av dem hadde 123 pasienter ikke-sepsis, 155 sepsis, 104 alvorlig sepsis og 15 septisk sjokk. Bilambulanse ble brukt til 203 av pasientene, ambulansefly til 30, ambulansehelikopter til 24 og 140 ankom sykehus med ukjent transportmiddel. Prehospital tid var 120 og 109 minutter for pasientene uten og med sepsis, 95 minutter for pasientene med alvorlig sepsis og 83 minutter for de med septisk sjokk. Av pasientene som hadde prehospital tid > 1 time ble antibiotika gitt prehospitalt til 38% av pasientene med septisk sjokk, men kun til 13 % - 15 % av de andre gruppene. Væskebehandling ble påbegynt hos 57 % og 62 % av pasientene uten eller med sepsis, hos 48 % hos pasientene med alvorlig sepsis og 88 % hos de med septisk sjokk. En måneds mortalitet var 40 % hos pasienter med septisk sjokk, 12% hos pasientene med alvorlig sepsis, men kun 2 % og 3 % hos pasientene med og uten sepsis. Konklusjon: Vi har vist at median prehospital tid for pasienter med alvorlig sepsis og septisk sjokk var henholdsvis 95 og 83 minutter, antibiotikabehandling var startet hos 14 % og 38 % av pasientene. Ambulansehelikopter ble benyttet hos 66 % av pasientene med septisk sjokk, men kun 13 % av pasientene med alvorlig sepsis. Mortaliteten hos pasienter med alvorlig sepsis og septisk sjokk var henholdsvis 12 % og 40 %. Fagmiljøene bør diskutere strategier for valg av transportmiddel og prehospital behandling til pasienter med alvorlig sepsis og septisk sjokk.