Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorGram, Inger Torhild
dc.contributor.authorBjerkaas, Eivind
dc.date.accessioned2014-11-05T10:21:09Z
dc.date.available2014-11-05T10:21:09Z
dc.date.issued2014-10-24
dc.description.abstractSummary: According to the WHO, breast cancer is by far the most frequently diagnosed cancer, and the most frequent cause of cancer death among women in the world. Tobacco smoking is the single largest cause of cancer worldwide and has been linked to cancer in most organ systems. The aim of this thesis was to illuminate the association between smoking and breast cancer incidence, mortality, and to study the socioeconomic consequences of smoking-associated breast cancer in a large Norwegian cohort with a high number of female smokers. In Paper I we investigated the association between active smoking and breast cancer incidence. We found an increased risk of 15% for ever smokers overall, as well as an increased breast cancer risk with increasing number of cigarettes smoked per day, smoking duration, number of pack-years smoked, and lower age at smoking initiation. We found an increasing risk with longer smoking duration before first childbirth, and no increased risk among those who started to smoke after first childbirth. In Paper II we investigated the association between smoking and breast cancer mortality, which revealed a 15% increased risk of breast cancer mortality for ever smokers. Most of the results for the different smoking exposures considered were not statistically significant. In Paper III, we used level of education as a validated measure of socioeconomic status, and investigated whether level of education had an impact on the risk of smoking-associated breast cancer. We did not find an increased risk of smoking-associated breast cancer in women with high level of education, but we were able to confirm that smoking before first childbirth remains a risk factor for breast cancer, regardless of educational achievement. Smoking-associated breast cancer does not seem to have an important impact on social inequalities in health. Active smoking, in particular active smoking before first childbirth, emerges as a risk factor for breast cancer incidence.en
dc.description.doctoraltypeph.d.en
dc.description.popularabstractBrystkreft står for nesten ¼ av alle nye kreftdiagnoser blant kvinner i Norge og er den vanligste kreftformen hos kvinner mellom 50 og 69 år. Brystkreft er en sammensatt sykdom, og man vet om flere risikofaktorer, og man vet om flere faktorer som beskytter mot brystkreft. Det er sjeldent man kan peke på en enkelt utløsende årsak hos kvinner som får sykdommen. På verdensbasis er brystkreft den kreftformen blant kvinner som fører til flest dødsfall. Røyking er ikke en etablert risikofaktor for brystkreft, men mange nyere studier viser at røyking kan føre til brystkreft. I våre studier har vi fått bekreftet at røyking gir en viss økt risiko for brystkreft, spesielt har vi påvist at røyking før man får sitt første barn gir økt risiko for brystkreft senere i livet. Årsaken til dette er sannsynligvis at brystet er under konstant utvikling fram til man får sitt første barn, og at brystcellene i denne perioden er mer sårbare for farlige stoffer som finnes i røyk. Kvinner som begynner å røyke etter at man har fått sitt første barn, ser ikke ut til å ha økt risiko for brystkreft, som kan knyttes til røyking. Det man gjør som ung kvinne har betydning. Vi mener det er svært interessant at røyking i ung alder så klart viser en økt risiko for brystkreft senere i livet. Røyking ser også ut til å gi en viss økt risiko for å dø av brystkreft. Denne sammenhengen er noe mer usikker. På generelt grunnlag overlever nesten 90 % av kvinner (5 års overlevelse) i Norge som får diagnosen brystkreft. Røyking fører også til sosiale helseforskjeller, fordi det er flere kvinner med lav utdanning som røyker i Norge i dag. Dermed rammer røykerelaterte sykdommer i større grad kvinner med lav utdanning. Brystkreft er imidlertid en sykdom som i større grad rammer kvinner med høyere utdanning, og man mener dette blant annet beror på at kvinner med høyere utdanning er eldre når de føder sine barn, og fordi de føder færre barn, enn kvinner med lavere utdanning. Våre studier har ikke klart å påvise at røyking fører til en utjevning av disse sosiale forskjellene hos kvinner med ulike utdanningsnivå.en
dc.description.sponsorshipUniversitetsstipenden
dc.descriptionPaper 3 of the thesis is not available in Munin: <br>3. Bjerkaas E, Parajuli R, Engeland A, Maskarinec G, Weiderpass E, Gram IT: 'Social inequalities and smoking-associated breast cancer – results from a prospective cohort study', submitted manuscript.en
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/6799
dc.identifier.urnURN:NBN:no-uit_munin_6399
dc.language.isoengen
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten
dc.relation.ispartofseriesISM skriftserie; 153
dc.rights.accessRightsopenAccess
dc.rights.holderCopyright 2014 The Author(s)
dc.subject.courseIDDOKTOR-003en
dc.subjectepidemiologyen
dc.subjectpeople healthen
dc.subjectVDP::Medical disciplines: 700::Clinical medical disciplines: 750::Oncology: 762en
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Onkologi: 762en
dc.subjectThe Tromsø Study
dc.subjectTromsøundersøkelsen
dc.titleAspects of Active Smoking and Breast Canceren
dc.typeDoctoral thesisen
dc.typeDoktorgradsavhandlingen


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail
Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel