Det urørte landskapet i Øvre Anárjohka nasjonalpark

Abstract

Øvre Anárjohka nasjonalpark blir beskrevet som urørt villmark. Beskrivelser som urørt og villmark bør revurderes ettersom området har et rikt kulturhistorisk aspekt og flere kulturminner som viser til bruk over lengre tid. Stedsnavn er en viktig del av den samiske naturbruken og deres kulturforståelse. Mye informasjon blir lagret i stedsnavn, og som blir en allmenn kilde til kunnskap for den som er villig til å tolke denne informasjonen. Det kan være hendelser, ressursutnyttelse eller personer som er bakgrunnen for stedsnavn. Lokalkunnskap kan forklare stedsnavn slik at en forstår innholdet og historien bak. Mange stedsnavn kan gi arkeologer indikasjoner på hvor man kan finne kulturminner, noen i mer spesifikk form enn andre. Lokalkunnskap er også en viktig del av å forstå landskapet. Det å ha lokalkunnskap over et område gjør at man kjenner det godt. Det at noen kan fortelle arkeologer om konkrete steinsettinger, fangstanlegg, graver eller andre kulturminner før arkeologen skal på registrering må bli sett på som behjelpelig. Disse to emnene har sammen mye å tilby arkeologien. I denne oppgaven vises det spesielt på hvordan de kan bistå med informasjon og forklaringer i samisk kontekst.