Sammendrag
Sammendrag
Oppgaven tar for seg helleristningene i Alta i et Fennoskandisk perspektiv. Det foreslås at komposisjonen av båten med et elghode i baugen har fungert som en sosial markør for befolkningene i Alta, Vyg, Onega og Nämforsen. Gjennom bruk av denne komposisjonen har de sosiale båndene blitt opprettholdt selv i perioder med minimal kontakt. Aktiviteter rundt helleristningene ville vært sentrale for disse båndene. Endringene som skjer i bergkunsten i Alta tas til inntekt for å være endringer i den lokale tradisjonen. Sosiale omstruktureringer holdes som hovedfaktorer for disse endringene. Det forslås at helleristningene fungerte som instrumentale redskaper, og at dette har tilrettelagt for overføringer av pakkeløsninger med kunnskap over store geografiske avstander.