Show simple item record

dc.contributor.authorAarrestad, Per Arild
dc.contributor.authorBendiksen, Egil
dc.contributor.authorBjerke, Jarle Werner
dc.contributor.authorBrandrud, Tor Erik
dc.contributor.authorHofgaard, Annika
dc.contributor.authorRusch, Graciela
dc.contributor.authorStabbetorp, Odd Egil
dc.date.accessioned2015-02-25T15:08:52Z
dc.date.available2015-02-25T15:08:52Z
dc.date.issued2013
dc.description.abstractSom oppfølging av St. meld. 21 Norsk klimapolitikk (2011-2012) vurderer regjeringen ulike tiltak for å nå målet om et nettoutslipp av klimagasser innen 2030. I denne sammenheng skal Klima og forurensingsdepartementet (Klif), Direktoratet for naturforvaltning (DN), Statens landbruksforvaltning (SLF) og Norsk institutt for skog og landskap (Skog og Landskap) utvikle miljøkriterier for planting av skog på åpen mark og gjengroingsareal, og for målrettet nitrogengjødsling av bærlyngskog. Tiltakene skal øke opptaket av CO2 i skogsystemene gjennom økt trevekst. NINA er i denne prosessen bedt av DN om å levere en utredning om kunnskapsstatus for effekter av treslagsskifte og skogreising på gjengroingsmark, samt effekter av nitrogengjødsling i skog, på økosystemer og biologisk mangfold. Samtidig gis det en vurdering av hvilke arealer og naturtyper som blir mest negativt påvirket av økt tilplanting, samt en vurdering om nitrogengjødsling i klimasammenheng er et akseptabelt klimatiltak med tanke på effekter på det biologiske mangfold. NINA er ikke bedt om å vurdere effekten av disse skogtiltakene på andre økosystemtjenester; f.eks. friluftsliv inklusive jakt, stedsidentitet (landskap) og turisme. Skogreising og gjødsling av natur påvirker det stedegne biologiske mangfold gjennom endrede økosystemprosesser. Treslagsskifte til gran i løvskog endrer tresjiktets struktur, vekstform og biomasseproduksjon. Ved tettere skog endres mikroklimaet i skogbunnen. Sammen med et strølag med annen kjemisk sammensetning og saktere nedbrytningshastighet, bidrar dette til et surere og mer næringsfattigt jordsmonns, og endret jordfauna. Endring i jordsmonnsegenskaper fører til endret artssammensetning og lavere artsdiversitet i vegetasjonen. Særlig soppfloraen, og dermed samspillet mellom mykorrhizasopp og høyere planter, blir påvirket av treslagsskifte, noe som igjen kan få effekter på plantediversiteten. Flere rødlistede sopper som er knyttet til spesielle lauvtre er utsatt. Epifytter (moser og lav) som er avhengig av lauvtrebark vil bli negativt påvirket. Skogreising i åpent kulturlandskap vil gi omtrent de samme effekter på økosystemet som ved treslagsskifte, men med en betydelig større tilbakegang av lyskrevende planter. Faren for tap av karplantediversitet er her enda større enn i skog, da åpent lavland huser flest antall karplanter. På landskapsnivå vil granplantefelter stykke opp den naturlige variasjon i naturtyper, noe som kan gi effekter både på vegetasjon og dyreliv ved strukturelle habitatendringer og endrede interaksjoner i næringskjeden. Tilplanting av gran i områder hvor gran ikke har sin naturlige utbredelse kan imidlertid gi et høyere artsmangfold enn i mer ensartede landskap, bestående av bjørke- og furuskoger, men stedegen diveristet kan bli redusert. Skogforvaltningens egen PEFC standard setter grenser for hvilke areal der ny treplanting ikke bør skje ut fra påvirkningen av biologisk mangfold. I tillegg vil områder som er kartlagt etter DN-håndbok 13, områder med et høy antall MiS-figurer og med større forekomster av rødlistearter, samt rødlistede naturtyper og naturtyper med egne handlingsplaner, bli særlig negativt berørt av granplanting. Det stilles et spørsmålstegn om økt granplanting i gjengroingsområder og åpent landskap virkelig gir en klimagevinst, da det er stor usikkerhet i hvordan karbonbalansen vil endre seg ved endret albedoeffekt som resultat av et tettere skogsystem. En «karbon-alene»-tilnærming som ignorerer albedoeffektene og karbonstrømmer i økosystemet, og risikoen for økt frekvens av klimaskader spesielt på bartrær som følge av mildere vinterklima og fuktigere sommerklima, kan føre til en betydelig overestimering av klimagodene av ulike skogreisingstiltak.en_US
dc.identifier.otherFRIDAID 1038187
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/7233
dc.identifier.urnURN:NBN:no-uit_munin_6763
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning Trondheimen_US
dc.relation.ispartofseriesNINA rapport 959en_US
dc.rights.accessRightsopenAccess
dc.subjectVDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400::Zoologiske og botaniske fag: 480::Økologi: 488en_US
dc.titleEffekter av treslagsskifte, treplanting og nitrogengjødsling i skog på biologisk mangfold. Kunnskapsgrunnlag for å vurdere skogtiltak i klimasammenhengen_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.typeForskningsrapporten_US


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record