Anorexia nervosa hos barn og unge. Er fysisk aktivitet nyttig i behandling? En kunnskapsoppsummering

Abstract

Sammendrag Tittel: Anorexia nervosa hos barn og unge. Er fysisk aktivitet virksomt i behandling? En kunnskapsoppsummering. Forfatter: Susann Dahl Veileder: Børge Idar Mathiassen

Bakgrunn: Den store andelen personer som rammes av psykiske lidelser har ført til et økt fokus på psykisk helse og ulike strategier for forebygging, selvhjelp og behandling. En stadig voksende dokumentasjon av den helsemessige gevinsten fysisk aktivitet (FA) kan ha for både fysisk og psykisk helse, har bidratt til en aktiv bruk av FA som strategi innenfor disse områdene. Innen behandling av spiseforstyrrelser har FA alltid vært et viktig område, opprinnelig som følge av dens rolle som kompensatorisk atferd, samt utløsende og vedlikeholdende faktor. Regelmessig FA er imidlertid assosiert med bedring av en rekke fysiologiske, psykologiske og sosiale faktorer som er risikofaktorer, vedlikeholdende faktorer, utfall, eller diagnostisk kriteria for spiseforstyrrelser. Dette har bidratt til en hypotese om et potensial for bruk av FA også i behandling av anorexia nervosa (AN). Formål: Målsettingen med denne masteroppgaven er å undersøke om det er forskningsmessig støtte for at FA er et virksomt tiltak i behandling av barn og unge med AN. Eventuell betydning av type fysisk aktivitet og intensitet undersøkes, og kvaliteten på forskningen vurderes. Metode: Litteraturgjennomgang av artikler hvor FA er brukt som et behandlingstiltak ved AN. Relevant litteratur inkludert i denne oppsummeringen ble identifisert gjennom søk i de elektroniske databasene Psycinfo, Medline og ISI Web of Knowledge, samt ved gjennomgang av referanselister i sentrale artikler. Søk ble gjort på litteratur publisert fram til april 2010. Resultat: Syv studier ble inkludert i det endelige utvalget. Studiene undersøkte forskjellige treningsintervensjoner med varierende varighet og frekvens, utfallsmål, tidspunkt for oppfølging, samt utvalg størrelser. Studiene var av varierende kvalitet. Variasjonen hindret direkte sammenligninger og meningsfull metaanalyse. Ingen av intervensjonene ga skadelige helse effekter. Positive fysiologiske og psykologiske utfall ble funnet. Konklusjon: FA er et sannsynlig virksomt tiltak som ledd i behandling av AN hos barn og unge. Mer forskning på området er nødvendig.

Stikkord; spiseforstyrrelser, anorexia nervosa, fysisk aktivitet, behandling.