Inntak av vitamin A, D og E blant middelaldrende norske kvinner – en tverrsnittstudie

Abstract

Bakgrunn Nordmenn brukte i 2011 nærmere 3 milliarder kroner på kosttilskudd. Undersøkelser viser at flere bruker kosttilskudd i doser som overskrider anbefalingene på pakningsvedlegget. To masteroppgaver fra 2012 viser at det kan være et potensielt overforbruk av vitaminer hos middelaldrende kvinner og at det er en sammenheng mellom sosioøkonomisk status og kosttilskuddsbruk totalt. Formål Formålet med masteroppgaven er å beskrive inntak av de fettløselige vitaminene A, D og E i en normalbefolkning av middelaldrende kvinner, og å undersøke mulige sammenhenger mellom dette vitamininntaket og sosioøkonomisk status. Materiale og metode Denne masteroppgaven tar utgangspunkt i Kvinner og kreftstudien. Dette er en landsdekkende prospektiv spørreundersøkelse hvor i overkant av 170 000 middelaldrende kvinner har deltatt. Dataene som er brukt i denne masteroppgaven utgjør en et tverrsnitt innenfor kohorten. Studiepopulasjonen er på totalt 3 231 kvinner som svarte på spørreskjema i perioden 2003-2006. Resultat Andelen som brukte minst ett kosttilskudd var 71,8 %. Kvinner som har et høyt inntak av vitamin A, D og E gjennom kosten, også er de som i høyest grad oppgir at de tar kosttilskudd i spørreundersøkelsen. Det er få kvinner som har et inntak som tilsvarer potensielt toksiske doser. Dette gjelder kun 0,2 % på A-vitamin, 0,3 % på D-vitamin og 3,0 % på E-vitamin. Det er få personer (under 1 %) som havner under nedre grense for anbefalt vitamininntak. De fleste deltakerne (96 %) ligger mellom nedre og øvre grense for anbefalt inntak. Det er en statistisk signifikant sammenheng mellom utdanningslengde og inntak av vitamin A, D og E. Det er ikke en tilsvarende klar sammenheng mellom økende inntekt og vitamininntak. 8 Konklusjon Majoriteten av norske middelaldrende kvinner tar kosttilskudd, men svært få har så lavt eller så høyt inntak av fettløselige vitaminer at det er grunn til bekymring. Den viste sammenhengen mellom sosioøkonomisk status og vitamininntak ligger trolig til grunn for det paradoksale i at kosttilskuddsbruken er høyest blant de som har høyest vitamininntak via mat