Fra bekymring til melding – barnehageansattes meldetilbøyelighet

Abstract

Denne undersøkelsen handler om bekymringsmeldinger fra barnehager til barnevernstjenesten. Statistisk sentralbyrå presenterer barnehagenes andel av bekymringsmeldinger til barnevernstjenesten med det en kan oppfatte som svært lave tall. I 2013 var det politi, barnevernstjenesten selv, og skolen som stod for den største andelen av bekymringsmeldinger til barnevernstjenesten. Barnehagene stod for 5 % av meldingene (Statistisk sentralbyrå, 2014). Ved utgangen av 2014 var 90 % av barn mellom 1-5 år i barnehage (Statistisk sentralbyrå, 2015). Barnehagene står i en unik posisjon til å observere barn, og en kan dermed anta at antall meldinger fra barnehager kunne vært høyere. Med bakgrunn i dette prosjektets tema har jeg utarbeidet følgende problemstilling: «Bekymringsmeldinger til barnevernstjenesten: Hvilke forhold påvirker barnehageansattes meldetilbøyelighet?».

For å undersøke dette tema nærmere, ble kvalitativ metode benyttet. For innhenting av datamaterialet falt valget på semistrukturert intervju. Utvalget bestod av åtte informanter. Fire av dem arbeidet i barnehage, og fire i barnevernstjenesten. Informantene hadde varierte stillingstyper både i barnehage og barnevern. Gjennomføringen av denne undersøkelsen har bidratt til flere svar. Resultatene viser at det er flere forhold som påvirker barnehageansattes meldetilbøyelighet. Disse har jeg valgt å kalle:

- Det tverrfaglige samarbeidet mellom barnevernstjenesten og barnehagene - Lovverket: opplysningsplikten - Barnehageansattes frykt for å skade foreldresamarbeidet - Barnehagens rutiner ved bekymring for barn - Barnehageansattes kompetanse: teoretisk kunnskap, yrkesspesifikke ferdigheter og personlig kompetanse - Foreldres frykt for barnevernstjenesten - Barnehagestyrers mulighet for påvirkning. Nøkkelord: barnehage, barnevernstjenesten, bekymringsmelding, meldetilbøyelighet, opplysningsplikt.