Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorMyrvang, Robert
dc.contributor.authorLarsen, Lise Mari
dc.date.accessioned2015-06-29T08:20:57Z
dc.date.available2015-06-29T08:20:57Z
dc.date.issued2015-06-01
dc.description.abstractDenne undersøkelsen handler om bekymringsmeldinger fra barnehager til barnevernstjenesten. Statistisk sentralbyrå presenterer barnehagenes andel av bekymringsmeldinger til barnevernstjenesten med det en kan oppfatte som svært lave tall. I 2013 var det politi, barnevernstjenesten selv, og skolen som stod for den største andelen av bekymringsmeldinger til barnevernstjenesten. Barnehagene stod for 5 % av meldingene (Statistisk sentralbyrå, 2014). Ved utgangen av 2014 var 90 % av barn mellom 1-5 år i barnehage (Statistisk sentralbyrå, 2015). Barnehagene står i en unik posisjon til å observere barn, og en kan dermed anta at antall meldinger fra barnehager kunne vært høyere. Med bakgrunn i dette prosjektets tema har jeg utarbeidet følgende problemstilling: «Bekymringsmeldinger til barnevernstjenesten: Hvilke forhold påvirker barnehageansattes meldetilbøyelighet?». For å undersøke dette tema nærmere, ble kvalitativ metode benyttet. For innhenting av datamaterialet falt valget på semistrukturert intervju. Utvalget bestod av åtte informanter. Fire av dem arbeidet i barnehage, og fire i barnevernstjenesten. Informantene hadde varierte stillingstyper både i barnehage og barnevern. Gjennomføringen av denne undersøkelsen har bidratt til flere svar. Resultatene viser at det er flere forhold som påvirker barnehageansattes meldetilbøyelighet. Disse har jeg valgt å kalle: - Det tverrfaglige samarbeidet mellom barnevernstjenesten og barnehagene - Lovverket: opplysningsplikten - Barnehageansattes frykt for å skade foreldresamarbeidet - Barnehagens rutiner ved bekymring for barn - Barnehageansattes kompetanse: teoretisk kunnskap, yrkesspesifikke ferdigheter og personlig kompetanse - Foreldres frykt for barnevernstjenesten - Barnehagestyrers mulighet for påvirkning. Nøkkelord: barnehage, barnevernstjenesten, bekymringsmelding, meldetilbøyelighet, opplysningsplikt.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/7797
dc.identifier.urnURN:NBN:no-uit_munin_7384
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccess
dc.rights.holderCopyright 2015 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)en_US
dc.subject.courseIDHEL-3980en_US
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Andre helsefag: 829en_US
dc.subjectVDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Other health science disciplines: 829en_US
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280::Andre pedagogiske fag: 289en_US
dc.subjectVDP::Social science: 200::Education: 280::Other disciplines within education: 289en_US
dc.subjectBarnehageen_US
dc.subjectBarnevernstjenestenen_US
dc.subjectBekymringsmeldingen_US
dc.subjectMeldetilbøyeligheten_US
dc.subjectOpplysningsplikten_US
dc.titleFra bekymring til melding – barnehageansattes meldetilbøyeligheten_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)
Med mindre det står noe annet, er denne innførselens lisens beskrevet som Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)