Engasjement og mulighet. Hvorfor engasjerer ikke studentpolitiske velferdsspørsmål studentene?

Abstract

Denne oppgaven har gjennom kvalitative intervjuer av ni studenter forsøkt å redegjøre for hvilke forhold som kan belyse studentenes lave engasjement vedrørende egen velferdssituasjon. Norges studenter møter verre økonomiske vilkår enn tidligere, antall studenter som jobber har økt, samt tid brukt på lønnsarbeid. Til tross for at studenter møter utfordrende velferdsvilkår er det lite aktivitet fra den større massen av studenter. Denne oppgaven prøver å belyse hvorvidt det er noen opplevde forhold hos studentene som forårsaker det tilsynelatende lave engasjementet. De forhold som blir vektlegges er studenttilværelsens midlertidighet, studentenes førforståelse og kunnskap om den demokratiske prosessen, maktasymmetri og gruppens tilgang til ressurser. De forholdene som oppgaven fokuserer på blir satt i kontekst av Fredrik Barths generative prosessanalyse som viser at disse forholdene kan virke bestemmende på studenters handlinger og den lave aktiviteten fra studentenes side. Oppgaven tar i bruk et vidt spekter av teoretiske perspektiver for å belyse problemet så vel som forholdene, deriblant sosialantropologiske teorier fra Fredrik Barth (1994) og Victor Turner (1989), men også statsvitenskapelige perspektiver fra pluralismen som fremmet av Truman, Dahl (Dryzek og Dunleavy 2009:43-52). Det er også i oppgavens fokus at lav grad av engasjement hos studenter ikke bare er en uheldig konsekvens for studentene selv, men kan også på lengre sikt henspille til et demokratisk problem gjennom blant annet en større sannsynlighet for fravær av politisk engasjement senere i livet. Likeså kan det lave engasjementet på lengre sikt muligens føre til økonomiske og demokratiske skillelinjer i samfunnet.