Å jobbe med selvskadende pasienter: Hva er problemet med det? - en kvalitativ studie om sykepleierens opplevelse av selvskading.

Abstract

Temaet som utforskes i denne oppgaven er sykepleiers opplevelse av selvskading. Hensikten med studien var å utforske hvilke belastninger sykepleiere opplever i sitt arbeid med pasienter med selvskadingsproblematikk. Selvskading oppleves dramatisk og de som må forholde seg til dette, preges ofte sterkt. Selvskading er ikke en diagnose, men pasienter innlegges ofte i akuttpsykiatriske sengeposter, på grunn av alvorlighetsgraden av selvskadingen, eller at suicidalitetsaspektet er uklart. Studiens problemstilling er: «På hvilken måte kan sykepleiere oppleve belastninger av å jobbe med pasienter med selvskadingsproblematikk i en akuttpsykiatrisk avdeling?» Utvalget består av fire sykepleiere som jobbet i en akuttpsykiatrisk avdeling. Det ble benyttet semi-strukturert intervju som metode for å innhente datamateriale til studien. Oppgaven er skrevet etter inspirasjon av fenomenologisk metode, og systematisert etter Malterud (2013) systematisk tekstkondensering. To kategorier framkom fra analysen: 1) Systemfrustrasjon, med subgruppene; «kunnskapsmangel» og «frustrasjon og maktesløshet». 2) Relasjonsrelaterte belstninger, med subgruppene «redselen ligger i bakhodet», «relasjonstretthet» og «erfaringsambivalens». Oppgavens teorimateriale omfatter teori om selvskading, forskning på området, samt at Kari Martinsens omsorgsteori/filosofi brukes noe for å belyse begrepet omsorg i oppgaven. Jeg anser teorimaterialet som relevant for å belyse oppgavens problemstilling. Funn i studien tyder på at sykepleieren opplever belastninger på to nivåer. På den ene siden på «systemnivå», der mangel på undervisning, klarerer retningslinjer og gode strategier for å kunne møte selvskadende pasienter på en hensiktsmessig og faglig god måte, er fremtredende. På den andre siden på «individnivå», der redsel og frykt for pasientens liv, tynger sykepleieren. Tette relasjoner med pasientene over lang tid, medfører også belastninger for sykepleieren, der det oppleves belastende og utmattende å stå alene i vanskelige problemstillinger.