Estetikk som lokaliseringsfaktor. En undersøkelse av utsiktens mulige betydning for husbyggere i yngre steinalder i Nord-Troms

Abstract

Oppgaven setter søkelys på hvordan estetikk som kilde til nytelse påvirker de valgene vi som mennesker gjør, temaet er avgrenset til utsikt som betydning for valg av boplass. Temaet estetikk og landskap behandles. Videre diskuteres hvordan man klassifiserer landskap, samt begrepene «å bo» og «et hjem». I underkant av hundre boplasser i Nord-Troms (i Karlsøy, Skjervøy og Kvænangen kommuner) fra yngre steinalder er analysert kvantitativt med hensyn på faktorer i landskapet. Som redskap for den kvantitative analysen er verktøyet ArcGIS benyttet. Utsiktstrekk som landsskapsrom, utsiktens absolutte og relative høyde er beregnet, og benyttet som parametre for å si noe om utsikten. Selv om utvalget av utsiktstrekk er subjektivt, er tallene som danner sammenligningsgrunnlaget objektive. Resultatene tyder på at de stedene hvor menneskene i yngre steinalder bosatte seg igjen og igjen (lokaliteter med flere enn 10 hustufter), hadde typisk stor utsikt med mye hav som ga stort landskapsrom. Horisontlinja har vært lav og på det laveste i vest-sør-øst, noe som har gitt gode solforhold. Gjennom analysen mener jeg å ha sannsynliggjort utsiktens betydning, og at den er av estetisk art.