Sammendrag
Kritikken av Ingvild H. Rishøis novellesamlinger har vært svært positiv, og hun er tildelt flere priser for sitt forfatterskap. Det er imidlertid i liten grad gjort vitenskapelig analytisk forskningsarbeid på tekstene hennes. Dette er bakgrunnen for denne mastergradsoppgaven, som foretar en systematisk og grundig litterær analyse av alle de tre novellene i samlingen Vinternoveller. Oppgaven tar utgangspunkt i at Rishøis noveller ofte betegnes som tekster som rører og utfordrer leseren. Hva er det forfatteren Rishøi gjør som skaper disse effektene? Både form og innhold i novellene blir belyst ved en analyse av narratologi, komposisjon, stil, setting, karakterer og motiv, tema og norm. Som metodisk basis brukes en grunnbok i litterær analyse, supplert med Dorrit Cohns teorier om førstepersonsfortellere og Peter Brasks metode for komposisjonsanalyse.