Abstract
Avhandlingen omhandler en sammenligning av norske, danske og svenske regler om pantsettelse av en næringsvirksomhets formuesmasse, slik denne er til enhver tid. Oppgavens hovedproblemstilling er hvordan tingsinnbegrepspantene i tre landene skiller seg fra hverandre på sikringsstadiet. Problemstillingen besvares ved en rettsdogmatisk fremstilling av reglene. Det gjøres ved en analyse av reglene, der rettstilstanden vil søkes avklart de lege lata, og i særskilte tilfeller også vurderes de lege ferenda.