Samhandling mellom barnevern og psykisk helsevern for barn og unge – en litteraturgjennomgang
Permanent link
https://hdl.handle.net/10037/8507Date
2015Type
Journal articleTidsskriftartikkel
Peer reviewed
Abstract
Hensikten med kunnskapsoversikten var å lære mer om samhandlingen mellom
barnevernet og psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) i Norge. Det ble gjort
litteratursøk sommeren 2014 i rapporter og artikler som var publisert i tiden 2004 til
2014. Kriterier for inklusjon var at barnevern og/eller PHBU sto i tittelen. Totalt var 78
publikasjoner relevante for en grundigere gjennomgang, og av disse ble 36 inkludert i
denne kunnskapsoversikten. Generelt kan det synes som om samhandlingen mellom
barnevern og PHBU fungerer bra. Det finnes imidlertid eksempler hvor samhandlingen
ikke fungerer tilfredsstillende. Dårlig samhandling kan føre til at barn og unge ikke får
tilstrekkelig gode, helhetlige, og samordnede tiltak. Dette er bekymringsfullt siden barn
og unge som mottar eller burde motta tiltak fra både barnevern og PHBU, er en særlig
utsatt gruppe. Det er vanskelig å slå fast hvor mange som rammes av at samhandlingen
mellom tjenestene ikke fungerer tilfredsstillende. Årsaker til vansker i samhandling kan
være administrative og økonomiske forhold, samt at det er ulike lovverk som regulerer
tjenestene. Kunnskapsoversikten viser at det foreligger lite forskningsbasert
informasjon om omfanget av samhandling, samhandlingsvansker og mulige
konsekvenser. Det er også lite kunnskap om ulike samarbeidsmodeller mellom
tjenestene. Funnene og mulige implikasjoner drøftes. The purpose of the article is to provide information regarding interaction between child
welfare agencies and mental health services for children and adolescents in Norway. We
conducted literature searches and examined relevant publications. Literature published
from 2004 until summer of 2014 was relevant and in all 36 of the publications were
included. In general, it seems as if interaction between the services in general is good.
However in some cases, cooperation is difficult. Reasons for this could be due to
administrative and financial barriers and that the services are regulated by different
legislation. Independently of the reasons for these barriers, cooperation difficulties
gives causes for concern because these children have heightened risk for adverse
outcomes in both short-term and long-term. The findings and possible implications are
discussed.
Description
This is the accepted manuscript version. Published version available at https://www.idunn.no/tnb/2015/04