Samhandling mellom barnevern og psykisk helsevern for barn og unge – en litteraturgjennomgang

Abstract

Hensikten med kunnskapsoversikten var å lære mer om samhandlingen mellom barnevernet og psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) i Norge. Det ble gjort litteratursøk sommeren 2014 i rapporter og artikler som var publisert i tiden 2004 til 2014. Kriterier for inklusjon var at barnevern og/eller PHBU sto i tittelen. Totalt var 78 publikasjoner relevante for en grundigere gjennomgang, og av disse ble 36 inkludert i denne kunnskapsoversikten. Generelt kan det synes som om samhandlingen mellom barnevern og PHBU fungerer bra. Det finnes imidlertid eksempler hvor samhandlingen ikke fungerer tilfredsstillende. Dårlig samhandling kan føre til at barn og unge ikke får tilstrekkelig gode, helhetlige, og samordnede tiltak. Dette er bekymringsfullt siden barn og unge som mottar eller burde motta tiltak fra både barnevern og PHBU, er en særlig utsatt gruppe. Det er vanskelig å slå fast hvor mange som rammes av at samhandlingen mellom tjenestene ikke fungerer tilfredsstillende. Årsaker til vansker i samhandling kan være administrative og økonomiske forhold, samt at det er ulike lovverk som regulerer tjenestene. Kunnskapsoversikten viser at det foreligger lite forskningsbasert informasjon om omfanget av samhandling, samhandlingsvansker og mulige konsekvenser. Det er også lite kunnskap om ulike samarbeidsmodeller mellom tjenestene. Funnene og mulige implikasjoner drøftes.

The purpose of the article is to provide information regarding interaction between child welfare agencies and mental health services for children and adolescents in Norway. We conducted literature searches and examined relevant publications. Literature published from 2004 until summer of 2014 was relevant and in all 36 of the publications were included. In general, it seems as if interaction between the services in general is good. However in some cases, cooperation is difficult. Reasons for this could be due to administrative and financial barriers and that the services are regulated by different legislation. Independently of the reasons for these barriers, cooperation difficulties gives causes for concern because these children have heightened risk for adverse outcomes in both short-term and long-term. The findings and possible implications are discussed.