Denne avhandlingen retter søkelyset mot de nord-fennoskandiske fangstgropanleggene for villrein, med særlig henblikk på systemene beliggende i Troms fylke og tilgrensende områder i Sverige og Finland. Hovedmålsetningen er å belyse fangstgropanleggenes rolle innen villreinfangsten gjennom analyse av deres utbredelse, geografiske og topografiske beliggenhet, samt aspekter ved deres innbyrdes oppbygging ...

Formålet med denne avhandlingen er å se på hva arkeologien kan fortelle om bakgrunnen til kirkene som i middelalderen inngikk i Trondenes prestegjeld. Avhandlingen omhandler tretten kirkesteder som er nevnt i det etterreformatoriske skriftet Trondjems reformats, og syv kirkesteder som inngår i den middelalderske jordegodsoversikten Trondenes jordebøker. Seks av kirkestedene i Trondenes jordbøker er ...

Arkeologisk materiale som har blitt knyttet til en sosial, politisk og kulturell elite, har blant annet vært graver og hus hvor det har blitt lagt ned tid og ressurser. Denne oppgaven diskuterer forskjeller og likheter ved fire kulturminner som er knyttet til en sosial, politisk og militær elite. Kulturminnene er dobbeltgrava i Bø i Steigen, haug 2. i Högom, Raknehaugen i Ullensaker og Borg i Lofoten. ...

Allerede på 1400-tallet begynte paver og italiensk adel å samle på gammel kunst. Først på slutten av 1800-tallet fikk man interesse for å beskytte kulturminner mot plyndring, og nasjonale lovverk for dette trådte i kraft i Norge i 1905 og i USA i 1906. Over tid har det skjedd endringer i lovverket etter hvert som problemer og mangler med det eksisterende ble avdekket. Slike lovverk har også gjenomgått ...

Denne oppgaven vil belyse hestens betydning i nordnorsk yngre jernalder. Det nordnorske hestematerialet har i liten grad blitt undersøkt. Likevel har det, inspirert av en kort passasje i Ottars beretning, blitt dratt slutninger om hestens rolle, som reduserer den til et trekkdyr i jordbruket. I store deler av det norrøne og germanske området hadde hesten i yngre jernalder imidlertid en både praktisk, ...

Denne avhandlingen utforsket gjennom fenomenologisk teori hvordan ting og opplevelser spiller sammen i formidlingen og iscenesettingen av fortid ved Lofotr Viking Museum på Borg. Hovedårsaken til at Lofotr har blitt valgt ut som avhandlingens case study, er museets fokus på levendegjøring og fullskala rekonstruksjoner. Premisset som blir drøftet er om opplevelse, for eksempel produsert av lukter, ...

Ett stort redskapsmateriale av bein og horn er kjent fra Kjelmøy, i Sør-Varanger i Finnmark. Pilespissene fra dette gjenstandsmaterialet har i liten grad blitt brukt i analyser, og har kun vært gjenstand for en typeinndeling to ganger. I de tidligere typologiseringene finnes det lite dokumentasjon på arbeidsprosessen frem til typene, og det fremkommer derfor lite informasjon om hva som ligger til ...

Gjennom å studere den forskningshistoriske konteksten til Øst-Finnmarks skjellmøddinger, kommer det fram hvordan skalldyrmaterialet ikke har blitt tillagt en vesentlig grad av betydning i yngre steinalders samfunn. For å finne ut av hvilket informasjonspotensial som ligger i det arkeologiske skjellmaterialet, utføres en kvantitativ analyse av skalldyrmaterialet fra en yngre steinalders skjellmødding ...

I denne oppgaven gjøres et forsøk på å tolke Engeløyas kulturminner i en kontekst der den fleretniske jernalderen danner bakgrunnen. Fire gravfelt blir gjennomgått, og morfologi og gravgods blir beskrevet. Tidsspennet er på 1200 år. Det blir satt spørsmål ved de tidligere tolkningene, der den norrøne tolkningen har vært nesten enerådende. Materialet blir drøftet i lys av det moderne etnisitetsbegrepet, ...

Oppgaven ønsker å belyse økse- og bilematerialet fra Troms og Finnmark, og gi materialet en kontekstuell og funksjonell identitet. Gjennom dokumentering og gjenstandsanalyse settes øksene og bilene inn i en konkret sammenheng. Det er valgt å anvende håndverksterminologi på materialet, da dette bidrar til å sette øksene og bilene i en bredere fortolkningsramme. For å kunne belyse materialet har jeg ...