Arkeologi i grenseland. Bruk av (skolte)samisk etnografi i studier av forhistoriske fangstsamfunn.

Abstract

Innledningen til oppgaven omfatter, i tillegg til oppgavens problemstillinger og disposisjon, en presentasjon av skoltesamene og deres tradisjonelle sosiale organisasjon og økonomiske ervervsform, samt en kort gjennomgang av de nasjonalpolitiske forhold som påvirket de samiske samfunnene i grenseområdet mellom Norge, Russland og Finland i senere historisk tid. I kapittel 2 diskuteres spørsmålet om bakgrunnen for at etnografiske analogier kom til å bli ansett som nyttige for å forstå forhistoriske samfunn. Det blir presentert ulike definisjoner av analogier, samt ulike metodiske tilnærminger til etnografi.

Kapittel 3 omfatter et kildekritisk blikk på etnografi som tekst, med spesiell oppmerksomhet på 'litterære' og 'retoriske' trekk ved etnografien; deriblant etnografiske "formasjonsprosesser"; dvs. de tekstuelle konvensjonene som ligger bak konstruksjonen og fortolkningen av etnografiske beretninger.

Kapittel 4 omfatter en gjennomgang av utvalgte arkeologiske arbeider fra begynnelsen av 1900-tallet og fram til idag. Målet med kapittelet er å forsøke, gjennom konkrete eksempler, og vise hvordan samisk etnografi utgjør en integrert og betydelig del av grunnlaget for arkeologens tolkninger. Kapittelet omfatter også et samlet blikk på hvilke etno-historiske kilder som benyttes som grunnlag for analogislutninger, samt en oppsummering av begrunnelser som angis for bruk av det etnografiske materialet. På slutten behandles spørsmålet om det kan spores noen generelle trekk i bruken av analogier og om det har funnet sted noen endringer over tid.

Kapittel 5 tar utgangspunkt i etnografien, og omfatter først en generell del om metoder for analyse av historisk-etnografiske tekster. Dernest gis en kort oversikt over eksisterende etno-historisk materiale som inneholder opplysninger om samiske forhold, samt noen kildekritiske bemerkninger til dette materialet. Hoveddelen av kapittelet omfatter en gjennomgang av et utvalg av etno-historiske kilder, som daterer seg fra omkring slutten av 1500-tallet til første halvdel av 1900-tallet. Hovedvekten er lagt på opplysninger om samiske bosetningsmønstre og sosial organisasjon. Dette fordi disse dataene i størst grad har blitt brukt til å foreta komparasjoner og trekke analogislutninger i arkeologiske arbeider. En grunnleggende forutsetning for bruken av samisk etnografi som en del av bevisførselen i arkeologiske analyser, er en antakelse om kulturell kontinuitet innenfor visse segmenter av det samiske samfunnet; dvs. innenfor de østsamiske samfunnene. Det forutsettes at skoltesamene vedlikeholdt sin jeger-fisker livsstil lenger enn noe annet samisk samfunn. Kapittel 6 omfatter en diskusjon omkring antakelsen om kulturell kontinuitet og -isolasjon i skoltesamiske samfunn. Første del tar for seg påstandene om kontinuitet som finnes i etnografisk og arkeologisk litteratur. Hoveddelen av kapittelet inneholder en gjennomgang av faktorer som kan tilsi at skoltesamenes samfunnsorganisasjon og økonomi neppe har vært mindre utsatt for religiøs, økonomisk og geopolitisk påvirkning enn samene i vest. Her behandles temaene kloster og kristning, handel, laksefiske og skattlegging.

Oppgavens siste del, kapittel 7, har som mål å fortelle historien bak etnografien. Dette er historien om mesterberetningen: om dens skaper og dens "virkningshistorie". Her settes søkelyset på Vainö Tanner (1881-1948) og betydningen hans verk "Skolt-Lapparna" fra 1929 har fått for forståelsen av skoltesamisk kultur i samtid og ettertid, både innenfor en vitenskapelig kontekst og i videre samfunnsmessig sammenheng.

Oppgaven forsøker i første rekke å vise hvordan arkeologiske tolkninger ikke bare bygger på analyser av forhistorisk materiale, men at også historiske og etnografiske tekster danner et betydelig grunnlag for forskernes og samfunnets oppfatning og forståelse av forhistoriske samfunn. En annen viktig målsetning er å synliggjøre forbindelseslinjene mellom vitenskapelige tekster og deres sosiale kontekst.