Bergkunst på Amtmannsnes II. Spor etter sjamanisme?

Abstract

Amtmannsnes II er et av mange bergkunstfelt (helleristninger) som finnes i Alta og dateres til ca. 2200 f. Kr. - 800 f. Kr. Ristningene på Amtmannsnes II er spesielle i forhold til de øvrige ristninger i Alta. Verken noen av de eldre eller yngre ristninger innenfor dette området består av såpass mange og spesielle menneskefigurer slik som på Amtmannsnes II. Innenfor dette feltet finnes over 500 figurer av abstrakt karakter. Her er også påvist figurer av ulike dyr, slik som elg og hjortedyr. I tillegg finnes et par motiv av det som minner om laks. Enkelte vanskelig bestembare arter forekommer også. En siste gruppe er såkalte nonfigurative motiv. Eksempler på dette er lange sikksakk-linjer og andre geometriske motiv, som ofte knyttes til sjamaners særpregete visjoner. Feltet gir et tilsynelatende kaotisk inntrykk, ettersom flere figurer er hogd over og sammenblandet med andre motiv.

Feltet har ikke vært gjenstand for omfattende studier og publisert materiale har i stor grad fokusert på de enkelte motiv uten å lete etter strukturelle mønster eller en intensjonell sammensetning av motivene. En ensidig fokus på enkelte motiv har etter hvert etablert tolkninger som tilsier at bergkunsten på Amtmannsnes II er spor etter sjamanisme. Motivene har blitt til emblemer på sjamanistisk praksis.

Gjennom hovedoppgaven undersøkes grunnlaget for denne utstrakte kopling mellom sjamanisme og bergkunst på Amtmannsnes. Begreper omkring sjamanisme gjennomgås både på generelt og spesifikt grunnlag. Jeg kommer frem til at koplingen mellom bergkunst og sjamanisme hovedsakelig bygger på nevropsykologiske undersøkelser av menneskers erfaring av abstrakte lysende fenomen under tilstander av endret bevissthet, en bevissthet som er et viktig element tilknyttet sjamaners ekstatiske sjelereiser. I tillegg finnes etnografisk materiale som påviser en sammenhengen mellom sjamanisme og tilvirkning av bergkunst. Dette foregår i rituelle sammenhenger.

Problemer med dette er at ekstatiske erfaringer preget av endret bevissthet ikke nødvendigvis er en eksklusivt sjamanistisk praksis. Andre rituelle handlinger er i stor grad også underlagt erfaring av ekstatiske element, også kalt transe. Forskning på bergkunst og sjamanisme har i stor grad dreid seg om å identifisere trekk ved bergkunsten som kan være spor etter ekstatiske erfaringer, uten gjennomgå en eventuell bakgrunn for at en slik praksis anses som nødvendig.

Jeg avviser ikke sjamanisme knyttet opp mot bergkunsten på Amtmannsnes, men videreutvikler en mulig bakgrunn for at bergkunsten på Amtmannsnes uttrykkes slik den gjør. En slik bakgrunn finner jeg i sesongvise endringer i henhold til menneskenes omgivelser. Jeg støtter meg til etnografisk materiale som viser at praksis i forbindelse med sesongvise ofringer engang var et vanlig element hos mennesker i arktiske strøk.

Erfaring av overgangsfaser er her et viktig element, der rituelle handlinger, som også innbefatter sjamanisme, sees som en vekselvirkende prosess mellom ytre natur og indre erfaring. Overgangsfaser i den ytre natur kategoriseres og uttrykkes gjennom kroppslige metaforer, der kroppens vekslende tilstander og prosesser sidestilles med prosesser i den ytre natur. Dette er begrepsdannelse, i betydning av at mennesket ut fra individuell erfaring danner seg kunnskap om mer generelle sammenhenger. Jeg betrakter fra dette Amtmannsnes som personaliserte metaforiske uttrykk speilende årets vekst og fall.