Sammendrag Norske kommuner står overfor store demografiske utfordringer. Store etterkrigskull kombinert med økende levealder gir en raskt økende andel eldre. En større andel eldre vil igjen innebære en betydelig høyere forekomst av demenssykdom i befolkningen. Denne utviklingen skjer parallelt med nedgang i antall yrkesaktive, noe som i fremtiden vil medføre mangel på personellressurser innen helse- ...

Temaet for masteroppgaven er innføring av velferdsteknologi i kommunale helsetjenester. I denne studien har jeg ønsket å få vite mer om hvilke erfaringer helsepersonell i Nord-Norge har hatt med innføring av elektronisk medisineringsstøtte. Da særlig på hvilke faktorer som har vært fremmende, og hvilke faktorer har vært hemmende i innføringen av slik støtte i eksisterende helsetjeneste. Informantene ...

Denne oppgaven handler om tjenesteyteres erfaringer med fysisk aktivitet for personer med alvorlig til dyp grad av utviklingshemming. Forskning viser at funksjonshemmede generelt opplever ulike barrierer når de deltar i samfunnet, men enda viktigere er det at personer med alvorlig til dyp grad av utviklingshemming opplever større utfordringer sammenlignet med den øvrige befolkningen. Litteraturgjennomgangen ...

Etter avviklingen av HVPU-omsorgen i Norge på 1990-tallet, har det vært store visjoner om at målet om høy arbeidsdeltakelse også skal gjelde for mennesker med utviklingshemming. Til tross for innsats og politiske mål, viser forskning at arbeidsdeltakelse for denne gruppen er synkende. Bare 25 prosent av voksne med utviklingshemming er i dag i arbeid, men de arbeider hovedsakelig i skjermede virksomheter ...

Masteroppgaven er basert på kvalitative semi-strukturerte intervjuer med fem arbeidstakere med utviklingshemming, som jobber hele eller deler av arbeidstiden på en ordinær arbeidsplass. Problemstillingen som undersøkes er hvordan arbeidstakere med utviklingshemming opplever sin selvbestemmelse i prosessen mot arbeid på en ordinær arbeidsplass, og på den ordinære arbeidsplassen. I tillegg undersøkes ...

Mange mennesker med utviklingshemming trenger støtte og tilrettelegging for å kunne delta i fritidsaktiviteter. De har krav på å kunne delta på lik linje som alle andre. Dette er nedfelt i politiske og offentlige dokumenter som NOU, konvensjoner, lover og føringer. Det viser seg derimot at selv om intensjonene i dokumentene er gode, føringene er klare, oppleves virkeligheten annerledes. I denne ...

Denne artikkelen har som mål å bidra til diskusjoner om begrepet kvalitet slik det framkommer i bedømmelsesprosesser ved professor- og dosentopprykk, gjennom å utforske hvorvidt og hvordan kjønn har betydning for måten kvalitet vurderes og kommer til uttrykk på i slike prosesser. Studien er en analyse av dybdeintervjuer med fem erfarne komitémedlemmer i kunstutdanningsfeltet i Norge. Vår analyse av ...

Globally, Indigenous people, also known as First Peoples, have the poorest health outcomes of all population groups, resulting in significantly higher rates of chronic disease, ill-health, and disability. Recent research strongly suggests that Australian First Peoples and the Sami peoples of the Nordic region are positioned at opposite ends of the disability–health spectrum. Australia’s First Peoples, ...

The aim of this article is to increase the understanding of the participation barriers Sami people with disabilities experience in encounters with the Norwegian welfare system. According to the Sami Act of 1987, § 3–5, the Sami in Norway have a legal right to receive equitable health and social services adapted to the Sami language and culture. The focus of this article is the experiences of disabled ...

The aim of this article is to explore how the political, technological and economic development of recent decades has influenced the identity construction of Sami people with disabilities. While Sami identity work is described as a continuous process carried out in everyday life, the subject is addressed through a presentation and discussion of three narratives. The analysis demonstrates how different ...