Terskelen for omsorgsovertakelse. En analyse av rettspraksis

Abstract

Et vedtak om omsorgsovertakelse innebærer at barnevernmyndighetene fratar den daglige omsorgen fra den eller de personer som har denne overfor barnet. Den praktiske virkningen av vedtaket er at barnet blir flyttet fra hjemmet. Et vedtak om omsorgsovertakelse er følgelig et tungt inngrep i både foreldrenes og barnets rettssfære. Etter legalitetsprinsippet kreves dermed hjemmel i lov. Slik hjemmel er gitt i barnevernloven § 4-12.Bestemmelsen oppstiller fire alternative vilkår, hvorav ett må være oppfylt for at barnevernet skal kunne fatte vedtak om omsorgsovertakelse. Videre følger det av bestemmelsens andre ledd det er et tvingende vilkår at tiltaket nødvendig. Med nødvendig forstås at problemet ikke kan avhjelpes med mindre inngripende tiltak. Barnevernloven oppstiller for barnevernmyndighetene ulike tiltak som kan anvendes overfor barn som har behov for det. For eksempel skal det prøves om hjelpetiltak kan avhjelpe problemet før det fattes vedtak om omsorgsovertakelse. Fordi avhandlingen har som utgangspunkt en lovbestemmelse vil lovens ordlyd tolket på bakgrunn av forarbeider i utgangspunktet være sentrale kilder. Også høyesterettspraksis vil være sentral. Disse kildene anvendes i punkt 2 i avhandlingen. Fordi lovens ordlyd er vag, forarbeidene er sparsomme med uttalelser og det foreligger begrenset med praksis fra Høyesterett, vil det i fremstillingen bli rettet fokus mot underrettspraksis i perioden 2013 til dags dato. Formålet er å analysere hvilke kriterier og momenter som er relevante når domstolene skal prøve vedtak om omsorgsovertakelse, og hvilken vekt domstolene legger på momentene og kriteriene. At fokus rettes mot underrettspraksis er sentralt fordi det er her de fleste sakene om omsorgsovertakelse ender.