dc.contributor.advisor | Skov Simonsen, Gunnar | |
dc.contributor.author | Rønbeck, Karl Fredrik | |
dc.date.accessioned | 2015-09-05T05:08:04Z | |
dc.date.accessioned | 2016-06-01T10:33:44Z | |
dc.date.available | 2016-06-01T10:33:44Z | |
dc.date.issued | 2015-06-01 | |
dc.description.abstract | Bakgrunn:
Intensjonen med oppgaven er primært å undersøke hvilke konsekvenser antibiotikaresistens har i et samfunn – utgjør det et folkehelseproblem? I denne konteksten er det derfor interessant å ta for seg hvordan resistens påvirker morbiditeten, mortaliteten og økonomien i et samfunn. Sekundært vil det undersøkes om Norge faktisk er et foregangsland når det gjelder bruk av antibiotika i forhold til andre land i Europa.
Metode:
Oppgaven er et litteraturstudium, som baserer seg på et ikke-systematisk utvalg av artikler og rapporter av vitenskapelig karakter. Selve oppgaven er inndelt i to deler. Første del gir et innblikk i hva antibiotikaresistens er og hvordan det oppstår. I tillegg vil oppgaven belyse forbruket og status i Norge – sammenlignet med situasjonen i Europa for øvrig. Siste del av oppgaven omhandler ringvirkningene av antibiotikaresistens, og hvilken betydning den har i et folkehelseperspektiv.
Konsekvensene av antibiotikaresistens:
Majoriteten av studiene viser at infeksjoner med resistente bakterier gir økt morbiditet, mortalitet og økte kostnader – sammenlignet med pasienter som behandles på grunn av infeksjoner med antibiotika sensitive bakterier. Norge har lav forekomst av MRSA, sammenlignet med flere andre land i Europa. Forekomsten i Norge ligger på 1,3 prosent, mens hoveddelen av de europeiske landene ligger på 20 prosent.
Konklusjon:
Litteraturen viser at infeksjoner med resistente bakterier fører til en signifikant høyere morbiditet, mortalitet og økte kostnader enn infeksjoner med antibiotika sensitive bakterier. Disse konsekvensene er en utfordring for samfunnet i dag – og må kunne defineres som et folkehelseproblem. Sammenlignet med resten av Europa har Norge en lav forekomst av resistente bakterier, som MRSA. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/9276 | |
dc.identifier.urn | URN:NBN:no-uit_munin_8834 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | en_US |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en_US |
dc.rights.accessRights | openAccess | |
dc.rights.holder | Copyright 2015 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0) | en_US |
dc.subject.courseID | MED-3950 | en_US |
dc.subject | VDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750 | en_US |
dc.subject | VDP::Medical disciplines: 700::Clinical medical disciplines: 750 | en_US |
dc.title | Antibiotikaresistens som folkehelseproblem. Hva betyr det i et folkehelseperspektiv? | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | en_US |