Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorFremstedal, Roe
dc.contributor.authorMørtsell, Erik Leo
dc.date.accessioned2016-06-24T09:11:00Z
dc.date.available2016-06-24T09:11:00Z
dc.date.issued2016-05-12
dc.description.abstractHar mennesket fri vilje? Dette har spørsmålet har vært diskutert fra antikken frem til i dag. Denne oppgaven har tittelen Den frie vilje – Den menneskelige viljes plassering i våre handlinger – ut fra den vestlige filosofi. Det menneskelige sinn, har helt fra Aristoteles, blitt beskrevet som at det inneholder forskjellige egenskaper. Med det har man startet på en beskrivelse av sinnet som om det utgjør en viss utstrekning. Man har viljen. Ved siden av viljen har man fornuften. Vi har brukt det vi i oppgaven har kalt en «spatial modell». Grunnlaget for denne oppgaven er et utvalg verker av vestlige tenkere. Dette utvalget består av både filosofer og teologer, med den hensikt å tilnærme seg spørsmålet om den frie vilje fra både metafysikkens og teologiens perspektiv. Å sette den frie viljen som oppgavetittel blir å starte med påstanden om at viljen er fri. Dette blir veid opp mot materiale hentet fra det deterministiske standpunkt. Oppgaven sentrerer seg etter hvert mot hva som skjer i jeg-et i valgøyeblikket. Det drøftes nøye på hvilken måte menneskets forskjellige egenskaper samvirker. Egenskaper har vi i denne oppgaven kalt «størrelser». Vi benytter det vi kaller «tidsaksen», i et forsøk på å definere hva som initierer prosessen som leder frem til handling. Mot slutten må modellen med «tidsaksen» forlates, blant annet ut fra innsikter i viljens funksjon hentet fra Sartre og Bergson. Jeg-et kan synes mindre reflektert i forkant av sine handlinger enn mange kanskje tror. Mennesket handler ut fra sin karakter og ofte spontant. Hypotesen om at viljens valg skjer «i nuet» fremsettes. Handling springer ut av en prosess i jeg-et som er en syntese, en prosess som skjer uten at vi kan sette den ene fasen av prosessen etter den andre, der bare rom blir stående igjen og tiden ikke har kommet til eksistens. Mennesket strekker seg mot det som enda ikke er. Det er argumenter her at Lars Levi Læstadius hadde rett når han påstod at mennesket styres av hjertet. Med dette har vi skapt en motsetning til Immanuel Kant sitt system som definerer menneskets fornuft og moralloven som en hovedegenskap i mennesket.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/9342
dc.identifier.urnURN:NBN:no-uit_munin_8900
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccess
dc.subject.courseIDFIL-3900
dc.subjectVDP::Humaniora: 000::Filosofiske fag: 160::Filosofi: 161en_US
dc.subjectVDP::Humanities: 000::Philosophical disciplines: 160::Philosophy: 161en_US
dc.titleDen frie vilje. Den menneskelige viljes plassering i våre handlinger – ut fra den vestlige filosofi.en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel