"Når barn blir agenter for eget liv". En diskursanalyse av prosesser knyttet til asylbarn-saken, rettet mot tre case-studier av de lengeværende asylbarna, med fokus på rettsprosess og engasjement.

Abstract

Debatten om utsendelse og behandling av de lengeværende asylbarna ble viet mye oppmerksomhet i media, og skulle vise seg å uttrykke et konfliktfylt område innen politikken. Man så konturene av asylbarn-saker allerede noen år før stortingsmeldingen ”Barn på flukt” ble lagt frem i 2012. Da fikk man for alvor bli kjent med asylbarn-saker, og norske myndigheters håndtering av den. Den politiske prosessen dreide seg i stor grad om avveining mellom rettigheter og likebehandling av de lengeværende asylbarna.

Denne oppgaven omhandler prosesser knyttet til saken om de lengeværende asylbarn. Det er valgt ut tre case-studier som utgangspunkt for å undersøke asylbarn-saken. For hvert case har jeg valgt ut materiale i form av avisartikler som skal gjenspeile enkeltsakers prosess. Med fokus på diskursanalyse, tar oppgaven sikte på å analysere kjennetegn ved prosessene, hvilke diskurser som inngår i prosessene og hvilken betydning andre aktører har for saken.

De sentrale funn i oppgaven knytter seg til at det er to dominerende diskurser som utgjør en nasjonal politisk debatt omkring behandling og utsendelse av lengeværende asylbarna. Diskursene er motstridende og uttrykker ulike perspektiver på hvordan man skal håndtere asylbarn-situasjonen. Prosessen inkluderer også media, som har en sterk rolle i å formidle og engasjere samfunnsmedlemmer. Spesielt har støttegrupper og lokalpolitikere vært med på å påvirke prosessen og lagt press på politikere. Det har vist seg å være en grunnleggende ulikhet i oppfatningen mellom lokale – og nasjonale politikere i synet på behandlingen av de lengeværende asylbarn, gjennom de tre utvalgte case.

Denne grunnleggende ulikheten i oppfatningene viser til en nasjonal politisk debatt mellom nasjonale politiske partier på tvers av tradisjonelle politiske linjer og en motsetning mellom lokale og nasjonale politikere. Det viser seg gjennom case-studiet at de lokale politikere ønsker å beholde de lengeværende asylbarna, mens de nasjonale politikere ønsker å begrense asyltilstrømmingen og dermed ikke gi asylamnesti til asylbarna.

Casene har vært viktig for å belyse asylbarn-saken i sin helhet. Disse er hentet fra lokalaviser som har gitt et godt materiale for å analysere deres prosesser. De utvalgte casene er Yalda - , Nathan - , og Shaimaa-saken, som alle kjempet sin kamp mot norske myndigheter for å få oppholdstillatelse i landet. Utfallet for alle sakene var til slutt at de ble omfavnet av en ny asylbarn-avtale, en engangsløsning, som skulle sikre at lengeværende asylbarn fikk ny behandling av sin sak.