Innføring av prosedyre for legemiddelsamstemming ser ikke ut til å redusere uoverensstemmelser i legemiddellistene i Helse Nord HF

Abstract

Bakgrunn: Uoverensstemmelser (UOr) mellom legemiddellister i sykehus og hva pasientene faktisk tar av legemidler forekommer hyppig. Det kan være flere årsaker til dette, blant annet dårlig kommunikasjon mellom omsorgsnivå eller mellom helsepersonell og pasient. Problemet øker med økende antall legemidler. Helse Nord er i ferd med å innføre prosedyre for legemiddelsamstemming (LMS) for å sikre at legemiddellistene i sykehus er korrekte. Sykehusapotek Nord HF har initiert et forskningsprosjekt for å monitorere kvalitet av legemiddellistene mens innføring av denne prosedyren innføres i de elleve sykehusene. Monitoreringen foregår ved at kliniske farmasøyter fra Sykehusapotek Nord ved jevne mellomrom utfører tilfeldige LMS ved ulike avdelinger ved alle sykehus. Metodologien som brukes er LMS etter IMM-metodologien. Metodologien som ligger til grunn for prosedyren som innføres i sykehus er en forenklet versjon av IMM-metodologien. Data fra forskningsprosjektet samles på papirskjema og inndateres i en database for videre analyser. Hensikt: Hensikten med vår studie er å 1) undersøke reproduserbarhet av inndateringen av data fra LMS skjemaer inn i en database, 2) undersøke og karakterisere UOr som identifiseres over perioden 2014-2015 via forskningsprosjektet og 3) undersøke om innføring av prosedyre for LMS i Helse Nord reduserer UOr over tid. Metode: Interrater reliabilitet ble testet for å undersøke enigheten mellom flere personer og den statistiske metoden som ble brukt var Cohens Kappa. To ulike personer inndaterte data om UOr fra de samme skjemaene (n=249). Tre ulike personer inndaterte data om legemidler fra de samme skjemaene (n=30). Data fra fire sykehus (UNN Tromsø, UNN Harstad, NLSH Bodø og HSYK Mo i Rana) ble brukt for karakterisering av UOr identifisert i perioden 2014-2015 (n=393 LMS skjemaer). Data fra to sykehus (NLSH Bodø og UNN Tromsø) ble brukt til å undersøke hvorvidt UOr reduseres over tid, da dette var de sykehusene hvor prosedyren var innført og med mer enn to målinger. Det ble anvendt binær logistikk regresjon for å studere hvilke faktorer som påvirker det å ha en legemiddelliste med UOr. Det ble brukt både Poissonregresjon og binær logistikk regresjon for å undersøke effekten av dokumentert samstemte lister over tid. Resultat: Reproduserbarheten av inndateringen av UOr i databasen viste meget god enighet mellom to ulike personer (Cohens Kappa verdi >0,80). Reproduserbarheten av inndateringen av legemiddeldata i databasen varierte fra 19 til 100 % mellom tre ulike personer. Det ble identifisert 561 UOr i 61 % av LMS skjemaene. Gjennomsnittlig antall UOr per pasient var på 2,3. Den hyppigste UOr var «bruker annet legemiddel i tillegg ved behov» (n=561, 36%). Regresjonsanalysen viste en trend med flere eller færre UOr blant lister som var dokumentert samstemte over tid. Dermed så vi at det var ingen reduksjon i antall UOr per liste, og andel lister med UOr ved bruk av en slik legemiddelsamstemmingsprosedyre. Konklusjon: Reproduserbarheten av inndateringen i databasen er meget bra for UOr, men varierende for legemidlene i legemiddellistene. Det kan være mulig for farmasøyter selv å inndatere i en database etter hvert som de har utført LMS. Når det gjelder innføring av prosedyre for LMS i Helse Nord, ser det ikke ut som at antall lister med UOr blir redusert eller at antall UOr reduseres. En mulig årsak kan være at kliniske farmasøyter er flinke til å utføre samstemming og at IMM-prosedyren er bedre enn den korte-versjonen som er innført. Dette må undersøkes nærmere.