Høyteknologisk simulering som praksisforberedende undervisningsform i Bachelorutdanningen i sykepleie. Hvilken betydning har det for sykepleierstudentenes sykepleieutøvelse i praksis?

Abstract

Denne studien handler om høyteknologisk simulering som praksisforberedende undervisningsform i sykepleierutdanningen, med fokus på studentenes perspektiver og erfaringer etter møtet med pasientene. Problemstillingen er «Høyteknologisk simulering som praksisforberedende undervisningsform i Bachelorutdanningen i sykepleie. Hvilken betydning har det for studentenes sykepleieutøvelse i praksis?» Hensikten med studien er å beskrive fordeler og utfordringer med simulering og med dette bidra til å forbedre kvaliteten av simulering i sykepleiefaget slik at det tilpasses de læresituasjonene studentene møter i praksis. Metode: kvalitativ studie med fokusgruppeintervjuer av Bachelorstudenter i sykepleie etter gjennomførte praksisperioder. Datamaterialet ble bearbeidet og analysert gjennom innholdsanalyse. Resultat: Deltagerne viste til kontekstforskjeller mellom simulering og praksis, noe som gjorde det vanskelig å se sammenhengen. Simulering skapte et positivt og negativt engasjement hos deltagerne. Det å bli synliggjort i simulering samt distraksjon på grunn av tekniske problemer og fokus på dukkens begrensninger fikk betydning for læringsutbyttet i praksis. Til tross for opplevelse av mislykkede simuleringssekvenser, gav refleksjon i praksis simulering mening. Konklusjon: Utdanningen må legge til rette og forberede studentene før simulering for å sikre et godt læringsutbytte i praksis. Refleksjon i debrifing og refleksjon i praksis kan knytte disse to kontekstene sammen.