Domstolenes tilbakeholdenhet med overprøving av forvaltningens skjønn etter patentloven

Abstract

Oppgavens tema er domstolenes prøving av forvaltningens skjønn over om vilkårene i patentloven §§ 1 og 2 er oppfylte.

Oppgaven tar sikte på å klarlegge rekkevidden av det domstolsskapte prinsipp om tilbakeholdenhet ved prøvingen etter gjeldende rett. Spørsmålet er aktuelt både i saker som gjelder prøving av forvaltningens vedtak om avslag på patentsøknad og saker som gjelder søksmål med påstand om at et meddelt patent er ugyldig etter patentloven § 52.

På patentrettens område er det særlig avgjørelsene inntatt i Rt. 1975 s. 603 (Swingball) og Rt. 2008 s. 1555 (Biomar) som danner grunnlag for tilbakeholdenhetsprinsippet. Avgjørelsene gir liten veiledning for domstolene, når de i det enkelte tilfelle skal vurdere om det er grunn til å utvise tilbakeholdenhet eller ikke. Oppgaven redegjør for betydningen av en rekke momenter som domstolene må legge vekt på, for eksempel betydningen av avgjørelser fra European Patent Office.

Oppgaven drøfter dessuten hva det vil si at domstolene skal være tilbakeholdne ved prøvingen av forvaltningsvedtak, og gir en oversikt over patentprosessen. Endelig inneholder oppgaven en analyse av norske domstolers praksis i perioden fra Biomar-saken ble avsagt den 17. november 2008 og frem til 1. april 2016. Formålet med analysen er å klarlegge hvordan domstolene forholder seg til Høyesteretts forutsetninger om tilbakeholdenhet ved prøvingen.