| dc.description.abstract | Forskjellige sider ved Røros og området rundt blir presentert i denne avhandlinga. Hovedproblemstillingen for dette arbeidet har vært om Verdenskulturminnet Bergstaden Røros er en kulturell konstruksjon. Utviklingen innen kulturminneforvaltningen har gått fra vern og fredninger av enkelthus til en mer helhetlig tankegang, og til et mer representativt utvalg av bygninger og områder. Men fortsatt kan vi se en rød tråd fra Fortidsminneforeningens tidlige arbeid med å verne det unike norske, og fram til UNESCOs kriterier for innskriving på Verdensarvlista, der det unike fortsatt er et av de viktigste kriteriene. Det vanlige må også gies en mulighet til vern, hvis ikke kan vi ende opp med den paradoksale situasjonen at det vanlige folk kjenner forsvinner.
Rørosområdet består av flere historier, historier som har kommet i skyggen av den fokuserte verdensarven. Det har vært befolkning i området helt fra mesolittikum og framover til dagens samfunn. Naturressursene har alltid vært viktige for befolkningen i området, helt fra jeger-/samlerbefolkningen via jernvinnenes utnyttelse av myrmalm, og fram til Kobberverkets utnyttelse av kobbermalmen. Både arbeidere og funksjonærer på verket høstet også av naturen gjennom gårdsdrift i tillegg til verksjobben.
Konklusjonen på mitt arbeide er at Verdenskulturminnet Røros er en kulturell konstruksjon. Dette ut fra at kun en del av fortida til et område har fått fokuset rettet mot seg. De andre historiene Rørosområdet har å fortelle har blitt underkommunisert, og kan dermed bli sett på som mindre viktige. | en |
English
norsk