Lesetester og avkodingsferdigheter. En komparativ studie av to lesetester.

Abstract

Introduksjon: I denne studien er det satt fokus på to standardiserte lesetester; Logos og STAS. Tradisjonelt benyttes disse testene for å gi et mål på hvor langt et barn har kommet i leseprosessen. Gjennom mitt arbeid i PP-tjenesten opplever jeg at resultatene vi får på disse testene kan være uensartet, og at testprofilen til en og samme elev kan være motstridende. Denne studien søker derfor å belyse, analysere og diskutere sammenhengen mellom variablene i Logos og STAS som måler aspekter ved elevenes leseferdigheter, spesifisert ved nonordavkoding og ordavkoding. Spesielt rettes fokuset mot hvordan måleinstrumentene samsvarer i forhold til å kategorisere elevenes leseferdighet basert på gruppetilhørighet fremstilt i måleinstrumentene. Utvalget i studien besto av 10 elever med lesevansker. Resultat: Studien fant at det er en sterk og signifikant sammenheng mellom måleinstrumentene Logos og STAS i forhold til hvordan de fanger opp elever med fonologiske og ortografiske avkodingsvansker, noe som var forventet teoretisk. Et noe uventet funn var imidlertid at to standardiserte tester som er mye brukt i Norge anvender ulike skåringskriterier ved fremstilling av gruppetilhørighet og forskjellige grenseskåre for kritisk grense. Dette kan gi alvorlige konsekvenser da vi vet at riktig identifisering av elever med lesevansker danner grunnlaget for å ta avgjørelser om oppfølging som kan få stor betydning for elevens liv.