Opplevd stigma og selv-stigma. Effekt på deprimerte ungdommers hjelpsøking og opplevde behov for hjelp

Abstract

Depresjon hos ungdom er et viktig satsningsområde både for å forbedre livskvaliteten til ungdom og for å forebygge voksendepresjon. Mange ungdommer som sliter med depressive symptomer oppsøker ikke profesjonell hjelp. Dette skyldes blant annet at psykiske lidelser og depresjon er stigmatiserte tilstander. I denne studien undersøkte vi hvordan ungdommer mellom 15 og 20 år som er over klinisk terskel for depresjon (CES-D- skåre >24) ble påvirket av stigma når de skal vurdere hvorvidt de behøver hjelp eller skal oppsøke hjelp. Det ble brukt t-tester for å avdekke korrelasjoner mellom to typer stigma (selv-stigma og opplevd stigma) og to typer hjelpsøkingsfaktorer (følt behov for hjelp og hjelpsøking). Begge typene stigma korrelerte med en av hjelpsøkingsfaktorene, men ikke den samme. Ungdommer som hadde søkt hjelp for problemene sine hadde gjennomsnittlig lavere grad av opplevd stigma enn de som ikke hadde søkt hjelp, mens selv-stigma var likt for begge grupper. Ungdommer som følte et behov for hjelp hadde gjennomsnittlig lavere grad av selv-stigma enn de som ikke følte et behov for hjelp, mens opplevd stigma var likt for begge grupper. Variasjonen i hvordan typer stigma kan påvirke hjelpsøkingsatferd belyser viktige aspekter ved stigma blant deprimerte ungdommer.