Livskamp og menneskelig endring: Analyser av seks noveller i Raymond Carvers forfatterskap

Abstract

Avhandlingens hovedanliggende er å redegjøre for hvordan den amerikanske novelleforfatteren Raymond Carver reflekterer over vilkårene for menneskelig endring i et utvalg av sine noveller. Det carverske fiksjonsuniverset beskrives ofte av kritikere som mørkt og håpløst, befolket av karakterer som av ulike grunner ikke evner å endre sine liv på konstruktive måter. Avhandlingen viser at prosessene bak menneskelig endring er mer komplekse og har flere fasetter og aspekter enn de som kritikerne ofte har vektlagt. Den viser både hvorfor endring uteblir for mange av karakterene og hvilke forutsetninger som ligger til grunn for positiv menneskelig endring; avhandlingen argumenterer i den sammenheng for at enkelte av Carvers noveller også rommer en positiv form for epifani, som ikke bare skiller seg fra såkalte negative epifanier ved å ha ulikt utfall for karakterene, men også ved at dens fenomenologi er rikere og mer kompleks. Et annet vesentlig aspekt ved spørsmålet om menneskelig endring, er at det har en etisk dimensjon som på ulike måter er knyttet til karakterenes innlevelsesevne, nivå av selvinnsikt og gjennomføringsevne. Grunnarbeidet med de enkelte novellene er utført ved hjelp av en bredspektret tolkningsmetodikk, den såkalte Textpraxis-metodikken, som er utførlig presentert i Anniken Greves doktoravhandling Litteraturens meddelelse fra 2008. Det arkaiske overgangsritualets fenomenologi, beskrevet innenfor antropologien, har fungert som en nyttig modell for å forstå de ulike fasene og variantene av menneskelig endring som utspiller seg i Carvers noveller.