Veksthormon og kortisol stimulerer sjøvannstoleranse hos både anadrom og ikke-anadrom røye (Salvelinus alpinus)

Abstract

Økende daglengde om våren stimulerer utvikling av sjøvannstoleranse hos anadrom røye. Kortisol og veksthormon (GH) er to nøkkelhormoner i den endokrine stimuleringen av hypoosmoregulatorisk kapasitet, og de to hormonene er vist å ha en synergistisk effekt på stimulering, rekruttering og differensiering av kloridceller av sjøvannstypen med assosierte transportproteiner og enzymer. Vi har i denne studien vist at både anadrom (Hammerfeststamme)og ikke-anadrom (Altevannsstamme) røye utvikler en forbedret sjøvannstoleranse etter implantering av kortisol (31 μg · g-1), og at denne effekten forsterkes dersom kortisol administreres sammen med GH (11 μg · g-1). Sjøvannstester 14 og 28 dager etter hormonimplantering avdekket en signifikant forbedret hypoosmoregulatorisk kapasitet i form av lavere plasma osmolalitet og kloridkonsentrasjon hos gruppene som hadde fått implantert kortisol og GH+kortisol samtidig. Hormonimplantering har ikke gitt en tilsvarende markert stimulering av Na+,K+-ATPase-aktivitet og mengde Na+,K+,2Cl- -kotransportør, men analysene viser en generell, signifikant effekt av hormonbehandlingen. Behandlingen har gitt en tilnærmet like god forbedring av sjøvannstoleransen hos begge stammene, men Altevannsrøya har vist en signifikant dårligere sjøvannstoleranse både før og etter hormonbehandling sammenliknet med fisk fra Hammerfeststammen. Dette gjenspeiles også i analysene av Na+,K+-ATPase-aktivitet og mengde Na+,K+,2Cl- -kotransportør. Studien viser for første gang at ikke-anadrom, ”landlocked” røye utvikler en forbedret sjøvannstoleranse dersom den får et adekvat endokrint stimuli og konkluderer med at manglende sjøvannstoleranse hos ikke-anadrom røye i tidligere studier skyldes at det hypoosmoregulatoriske apparat ikke er stimulert. Studien gir ikke svar på hvorfor Altevannsrøya har en dårligere sjøvannstoleranse enn Hammerfestrøye.