Mikrobiologisk kvalitet og vekttap hos islagrede laksefileter produsert pre- og post rigor

Abstract

Oppdrett av Atlantisk laks (Salmo salar) har hatt en eventyrlig utvikling og er en av Norges viktigste næringer. Forbedrete slakteprosedyrer har gjort det mulig å prosessere oppdrettslaks pre-rigor før dødsstivheten (rigor-mortis) inntreffer. Mikrobiell vekst bestemmer holdbarheten til fersk fisk. Siden kvalitetsforringelsen inkludert bakterievekst i fisken begynner ved slaktetidspunktet er det naturlig å relatere kvalitetsforandringene i laksefilet i forhold til dette, ikke fileteringstidspunktet. Formålet med denne oppgaven har vært å sammenligne mikrobiologisk vekst og vekttap etter slakting ved pre- og post- rigor filetering. Mikrobiologisk vekst ble undersøkt på 20 islagrede laksefileter produsert pre-rigor etter slakting, og 20 islagrede laksefileter produsert post-rigor etter slakting. Resultatene viste at laksefileter produsert pre-rigor (log 4,70 ±0,57 cfu/g)hadde signifikant høyere bakterievekst de 13 første lagringsdagene etter slakting i forhold til post-rigor (log 3,80 ±0,82 cfu/g) produserte laksefileter. Sulfidproduserende bakterievekst var også høyere hos pre-rigor fileter (n=8, log 4,73 ±1,25 cfu/g) etter 22 dager lagring etter slakting sammenlignet med post-rigor fileter (n=9 log 3,92 ± 0,81 cfu/g). Pre-rigor (6,1 % ±1,1) produserte laksefileter hadde et høyere vekttap enn post-rigor (5,6 % ±1,44) produserte laksefileter 22 dager etter slakting. Lengdereduksjonen var høyere etter 22 dagers islagring for pre-rigor (10,2 % ±3,12) produserte laksefileter i forhold til post-rigor (4,3 % ±2,3) produserte laksefileter etter slakting. Resultatene i denne oppgaven har vist at pre-rigor produserte fileter har en raskere mikrobiell vekst, høyere vekttap og lengdereduksjon etter slakting i forhold til post-rigor produserte fileter, og dette må taes i betraktning viss pre-rigor prosessering skal utføres på laks.