Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorKirkhaug, Rudi
dc.contributor.authorBexrud, Erik
dc.contributor.authorOttosen, Emil
dc.date.accessioned2017-03-22T09:52:20Z
dc.date.available2017-03-22T09:52:20Z
dc.date.issued2016-11-15
dc.description.abstractDenne masteroppgaven er en studie av helse-, miljø- og sikkerhet (HMS) i Forsvaret, med utgangspunkt i norske myndigheters fastsettelse av hvordan arbeidet skal følges opp og det ansvaret som ligger på virksomhetsledere. Gjennom lov og forskrift setter myndighetene klare rammer for hvordan ledere skal tilrettelegge for en bærekraftig utvikling og sørge for en kontinuerlig forbedring av HMS-nivået i virksomheten. Regelverket omfavner bredt og er altomfattende, og det finnes i dag en rekke bindestrek-varianter av HMS. For mange oppleves derfor regelverket uoversiktlig, i tillegg til at det har møtt hard kritikk fra flere hold, som mener at HMS-regelverket er den hittil mest ambisiøs reformideologi sett opp mot idealet om et bærekraftig arbeidsliv. Oppgaven fokuserer primært på implementeringen av HMS i Hans Majestet Kongens Garde, hvordan arbeidet blir ivaretatt, fulgt opp, og om avdelingsledere imøtekommer myndighetenes krav satt i internkontrollforskriften. Etter innføringen av forskriften på 1990-tallet ser vi et klart fokus på HMS i Forsvaret, med en rekke innførte tiltak for at Forsvaret skal imøtekomme sitt ansvar. Dog antyder det empiriske materialet en manglende kunnskap om HMS-regelverket hos virksomhetslederne, og HMS synes snarere å gå i orden på tross av og ikke på grunn av Forsvarets innføring av HMS. Det translasjonsteoretiske perspektivet peker her på flere viktige momenter for en vellykket overføring av forskriften, og vektlegger mottakers rolle til å gi idéen mening i lokal kontekst. Forsvarets sikkerhetskultur og fokus på å håndtere unntaksbestemmelsen fra arbeidsmiljøloven ser her ut til å spille en vesentlig rolle, og sørger for å holde skaderaten på et akseptabelt nivå. Funnene tyder på at HMS er et etablert begrep hos lederne, men med en splittet betydning mellom «daglig» HMS og operativ sikkerhet, hvorpå sistnevnte har det dominerende fokuset. Dokumentering av HMS synes derfor av forskningen å være viktigere enn å oppnå en reel og synlig HMS-forbedring.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/10827
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2016 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)en_US
dc.subject.courseIDSTV-3906
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Statsvitenskap og organisasjonsteori: 240::Offentlig og privat administrasjon: 242en_US
dc.subjectVDP::Social science: 200::Political science and organizational theory: 240::Public and private administration: 242en_US
dc.titleHMS og Internkontrollforskriften. Formelt eller reelt implementert?en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)
Med mindre det står noe annet, er denne innførselens lisens beskrevet som Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)