Bruk av styringsinformasjon i tilknytning til ledergruppemøter

Abstract

Kritikken mot mer tradisjonelle styringssystem kan oppsummert sies å være at disse systemene ikke har gitt god nok styringsinformasjon. Et system som kom som et motsvar på denne kritikken er balansert målstyring. Dette er et system som Forsvarets styringssystem; mål-, resultat- og risikostyring (MRR) har likheter med. Studien i denne oppgaven tar for seg praktisk bruk av styringsinformasjon, ved å kartlegge hvordan ledere bruker styringsinformasjon i beslutningstaking og informasjonsutveksling i anledning ledergruppemøter. Ledergruppemøtene er en del av virksomhetsstyringen i Forsvaret og et element i MRR. For å kunne svare på problemstillingen tar oppgaven utgangspunkt i ledere i Forsvaret, fra henholdsvis Sjøforsvarsstaben og Hærstaben. Det teoretiske rammeverket i studien ser først på teori om styringssystem og virksomhetsstyring, og deretter på teori knyttet til kommunikasjon/informasjonsutveksling og beslutningstaking, da dette er elementer i ledergruppemøtene. Teori rundt bruk av styringsinformasjon blir også presentert. Studiens metode er kvalitativ, og data ble hentet inn gjennom intervjuer samt ulike styringsdokumenter benyttet av Forsvaret. Funnene i studien viser at hvordan informantene bruker styringsinformasjon i informasjonsutveksling og beslutningstaking i anledning ledergruppemøtene i hovedsak ser ut til å være i interaktiv. Videre ser man en tendens i at diagnostisk bruk av styringsinformasjon stort sett skjer gjennom kontroll av styre- og måleparametere av finansiell og/eller kvantitativ art. Diagnostisk og interaktiv bruk av styringsinformasjonen ser ut til å være hensiktsmessig og tilpasset case-enhetenes behov. Måten informantene bruker styringsinformasjonen på ser også ut til å ha en positiv innvirkning på informasjonsutvekslingen og beslutningstakingen i anledning møtene. En mulig effekt av slik informantene bruker styringsinformasjonen er at bruken kan føre til at den potensielle verdien av styringsinformasjonen blir utnyttet på en bedre måte. Videre ser det ut til at bruken av styringsinformasjon kan føre til forbedret informasjons- og beslutningsgrunnlag, et mer nyansert syn hos informantene i vurdering av saker i anledning ledergruppemøtene og en kommunikasjons- og informasjonsutvekslingsprosess som kan føre til mer solide beslutninger.