Show simple item record

dc.contributor.advisorSolstad, Elsa
dc.contributor.authorEinen, Maria Birgitte Petie
dc.date.accessioned2017-04-07T07:29:54Z
dc.date.available2017-04-07T07:29:54Z
dc.date.issued2016-12-01
dc.description.abstractKritikken mot mer tradisjonelle styringssystem kan oppsummert sies å være at disse systemene ikke har gitt god nok styringsinformasjon. Et system som kom som et motsvar på denne kritikken er balansert målstyring. Dette er et system som Forsvarets styringssystem; mål-, resultat- og risikostyring (MRR) har likheter med. Studien i denne oppgaven tar for seg praktisk bruk av styringsinformasjon, ved å kartlegge hvordan ledere bruker styringsinformasjon i beslutningstaking og informasjonsutveksling i anledning ledergruppemøter. Ledergruppemøtene er en del av virksomhetsstyringen i Forsvaret og et element i MRR. For å kunne svare på problemstillingen tar oppgaven utgangspunkt i ledere i Forsvaret, fra henholdsvis Sjøforsvarsstaben og Hærstaben. Det teoretiske rammeverket i studien ser først på teori om styringssystem og virksomhetsstyring, og deretter på teori knyttet til kommunikasjon/informasjonsutveksling og beslutningstaking, da dette er elementer i ledergruppemøtene. Teori rundt bruk av styringsinformasjon blir også presentert. Studiens metode er kvalitativ, og data ble hentet inn gjennom intervjuer samt ulike styringsdokumenter benyttet av Forsvaret. Funnene i studien viser at hvordan informantene bruker styringsinformasjon i informasjonsutveksling og beslutningstaking i anledning ledergruppemøtene i hovedsak ser ut til å være i interaktiv. Videre ser man en tendens i at diagnostisk bruk av styringsinformasjon stort sett skjer gjennom kontroll av styre- og måleparametere av finansiell og/eller kvantitativ art. Diagnostisk og interaktiv bruk av styringsinformasjonen ser ut til å være hensiktsmessig og tilpasset case-enhetenes behov. Måten informantene bruker styringsinformasjonen på ser også ut til å ha en positiv innvirkning på informasjonsutvekslingen og beslutningstakingen i anledning møtene. En mulig effekt av slik informantene bruker styringsinformasjonen er at bruken kan føre til at den potensielle verdien av styringsinformasjonen blir utnyttet på en bedre måte. Videre ser det ut til at bruken av styringsinformasjon kan føre til forbedret informasjons- og beslutningsgrunnlag, et mer nyansert syn hos informantene i vurdering av saker i anledning ledergruppemøtene og en kommunikasjons- og informasjonsutvekslingsprosess som kan føre til mer solide beslutninger.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/10941
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.subject.courseIDBED-3901H
dc.subjectBeslutningstakingen_US
dc.subjectInformasjonsutvekslingen_US
dc.subjectKommunikasjonen_US
dc.subjectLedergruppeen_US
dc.subjectStyringssystemen_US
dc.subjectStyringsinformasjonen_US
dc.subjectVirksomhetsstyringen_US
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Økonomi: 210::Bedriftsøkonomi: 213en_US
dc.subjectVDP::Social science: 200::Economics: 210::Business: 213en_US
dc.titleBruk av styringsinformasjon i tilknytning til ledergruppemøteren_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record