Kontekstualisering av organisasjonsideer i ulike organisasjoner. Kommunereformen oversettes i Torsken og Harstad kommuner

Abstract

Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner Meld. St. 14 (2014-2015) baserer seg på frivillighet og kan således ses på som en idé om planlagt forandring. Hovedargumentene i reformen er sentrert rundt økonomiske effekter, kvalitetsforbedring samt politikk/demokrati. Når reform-ideer møter organisasjoner kan deres videre skjebne følge tre hovedspor; 1) Det reformoptimistiske der de raskt kopieres inn i organisasjonen, 2) det reformpessimistiske der ideene modifiseres eller frastøtes, 3) det artistiske der ideene omvandles eller frikobles fra organisasjonsfeltet (Røvik 2014) Jeg har intervjuet rådmann i Torsken kommune og ordfører i Harstad kommune samt utført dokumentstudier, for å finne ut følgende; Hva skjer når ideen møter organisasjonenes praksisfelt? Hvordan vil organisasjonenes ulikheter påvirke konteksutaliseringen av ideen? Data som er analysert med bruk av det instrumentelle og det institusjonelle/ny-institusjonelle perspektivet, viser at ingen i utvalget tror på økonomiske gevinster som følge av kommunesammenslåing. Det vises til infrastruktur, kommunestørrelse, akkumulert gjeld, avstander, mv. Begge kommuner er også forsvarere av egne velferdsordninger og modifiserer, frastøter eller omvandler ideen om at kommunesammenslåing vil gi dem bedre eller billigere tjenester. Organisasjonene kontekstualiserer ideen om at kommunesammenslåing vil styrke lokaldemokratiet og gi innbyggerne økt valgfrihet ulikt. Tolkning av datamaterialet viste i denne studien en sammenheng mellom organisasjonsulikhet og kopiering eller avvisning av argumentet.