Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorJohansen, Svein Tvedt
dc.contributor.authorBornø, Espen
dc.contributor.authorElven, Ole Andreas
dc.date.accessioned2017-04-06T05:07:53Z
dc.date.accessioned2017-05-31T11:06:12Z
dc.date.available2017-05-31T11:06:12Z
dc.date.issued2016-05-30
dc.description.abstractSammendrag Problemstilling: Hvordan påvirker krav og forventninger skolelederens atferd? Fra New Public Management gjorde sitt inntog i offentlig forvaltning på 1980-tallet, har det skjedd omfattende endringer i offentlige institusjoner. For våre informanter har det blant annet resultert i ny organisering. Gjennom en tonivå-modell er intensjonen at rektorene skal ha større autonomi og tydeligere resultatansvar for sin enhet. Rektoren har derfor ikke bare fått utvidet sitt virkeområde innen administrasjon, men har også blitt tilført et helhetlig ansvar for at organisasjonens grunnleggende funksjoner er ivaretatt. For å forstå hvordan krav og forventninger påvirker en skoleleder har vi valgt å se på atferden ved å benytte to ulike perspektiv: • Funksjonsperspektivet med tilhørende strukturfunksjonalisme og rolleteori. • Organisasjoner som et mer flytende organisk fenomen basert på institusjonell teori. Formålet med teoriene er å knytte de strukturelle og rasjonelle kravene sammen med de subjektive og institusjonelle kravene med det å være rektor. Metode: Vi har utført en kvalitativ studie med fem dybdeintervjuer med enhetsledere i skolen. Utvalget har pedagogisk bakgrunn, og har erfaring som lærer før de gikk inn i rollen som enhetsleder. Vi anser utvalget som representativt og egnet til å belyse problemstillingen vår. Funn: Rektorene identifiserer seg først og fremst med sin profesjon som pedagog, men anerkjenner i økende grad administrative oppgaver. Mengden og bredden er imidlertid en utfordring, og de ønsker å prioritere bort eller fjerne en del oppgaver som de ikke identifiser seg med. I praksis er de likevel lojal mot totaliteten, og prøver etter beste evne å balansere og håndtere styrings- og profesjonsoppgaver til det beste for organisasjonen. Håndteringen utfordrer imidlertid deres identitet, og de prøver derfor å utnytte samhandlingen mellom logikkene for å ivareta flere identiteter. Konklusjon: Krav og forventninger gitt gjennom struktur og tilhørende institusjonelle logikker påvirker rektors atferd. De har utfordringer med å håndtere mengden og spennet av oppgaver som gir grunnlag for en såkalt rolle- og lojalitetskonflikt. Denne sitasjonen oppleves av noen som helseskadelig, og enkelte er usikker på om de evner å stå i jobben over lengre tid Ved valg av tidsbruk ser vi at styringslogikken blir prioritert, mens ved saker som omhandler profesjonslogikkens opplæringslov vil disse sakene gå foran alt annet arbeid.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/11082
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2016 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)en_US
dc.subject.courseIDMLEMO
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Økonomi: 210::Bedriftsøkonomi: 213en_US
dc.subjectVDP::Social science: 200::Economics: 210::Business: 213en_US
dc.subjectLedelseen_US
dc.titleRektor som skoleleder og enhetsleder. Rektorens håndtering av ulike roller og institusjonelle logikkeren_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)
Med mindre det står noe annet, er denne innførselens lisens beskrevet som Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)