Show simple item record

dc.contributor.advisorChristensen, Erik
dc.contributor.authorJarymowicz, Tomasz
dc.date.accessioned2017-06-21T11:02:12Z
dc.date.available2017-06-21T11:02:12Z
dc.date.issued2017-06-19
dc.description.abstractThis doctoral dissertation’s aim is to answer the question of how citizens should talk to each other about matters of public interest in the context of deep pluralism and mass democracy. Specifically, I advocate a strong moral basis of equal respect as a guiding norm in democratic deliberation. This guiding norm entails an epistemic idea of public reason that can make sure that democratic procedure can be judged according to whether the preferences and interests of all the affected are reflected in democratic outcomes for good reasons. I present the conflict between pure proceduralists who have no standard other than procedure itself to judge the democratic outcomes and deliberative democrats who can judge them based on ideal procedure. I argue that deliberative democrats’ account answers to the fact of deep pluralism and mass democracy better given that it has a promising epistemic element in it. However, in my opinion this element is too weak to make a non-trivial difference in comparison with pure proceduralism. Consequently, I advocate a procedure based on substantive and procedural idea of equal respect. The substantive dimension of equal respect is transformed into a moral standard whose task is to increase the possibility for democracy to give epistemically better results. The procedural part of equal respect ensures that this moral principle is not perfectionist. Since such a procedural account may be considered too demanding, I also make a case for a deliberative activism within deliberative system. Such activism combines deliberative capacity with contestation, which allows it to reconcile equal respect with the conditions of mass democracy and deep pluralism. This way moral principle of equal respect is put into a the systemic context.en_US
dc.description.doctoraltypeph.d.en_US
dc.description.popularabstractDenne doktorgradsavhandlingen forsøker å gi svar på spørsmålet om hvordan vi bør snakke til hverandre om saker som er av offentlig interesse med utgangspunkt i dyp pluralisme og massedemokrati. Mer spesifikt så argumenterer jeg for et sterk moralsk grunnlag hvor lik respekt er en rettledende norm i demokratisk deliberasjon. Denne rettledende normen innebærer en epistemisk idé om offentlig fornuft som sikrer at en demokratisk prosedyre kan vurderes etter i hvilken grad preferanser og interesser til alle berørte parter gjenspeiles i demokratiske utfall med gode begrunnelser. Jeg redegjør for uenigheten mellom en ren prosedural tilnærming som ikke anvender noen annen standard enn selve prosedyren, og en deliberativ demokratisk tilnærming hvor man gjør vurderinger basert på en perfekt prosedyre. Jeg argumenterer for at en deliberativ demokratisk tilnærming er i bedre stand til å løse de utfordringer vi står overfor i møte med dyp pluralisme og massedemokrati fordi denne tilnærmingen har et lovende epistemisk element. Imidlertid mener jeg at dette elementet er for svakt til å utgjøre en reell forskjell sammenlignet med en ren prosedural tilnærming. Derfor tar jeg til orde for en substansiell og prosedural idé om lik respekt. Den substansielle dimensjonen av lik respekt blir transformert til en moralsk standard hvor hensikten er å øke muligheten for at demokrati skal føre til bedre epistemiske utfall. Den prosedurale delen av lik respekt sikrer at dette moralske prinsippet ikke er perfeksjonistisk. Siden en prosedural tilnærming kan bli sett på som for krevende, så argumenterer jeg for at deliberativ aktivisme må være en del av et deliberativt system. Deliberativ aktivisme kombinerer deliberativ evne med strid som gjør det mulig å forene lik respekt med forutsetningene til massedemokrati og dyp pluralisme. På den måten blir det moralske prinsippet om lik respekt satt i en systemisk kontekst.en_US
dc.description.sponsorshipArctic University of Norwayen_US
dc.descriptionThe papers of this thesis are not available in Munin. <br> <br> Paper 1.: Jarymowicz, T.: “Robert Post’s Theory of Freedom of Speech: A Critique of the Reductive Conception of Political Liberty“. Available in<a href=https://doi.org/10.1177/0191453713513788> Philosophy & Social Criticism 2014, 40(1): 107-123. </a> <br><br> Paper 2.: Jarymowicz, T.: “Free Speech and the Public Sphere in Robert Post’s Theory of Freedom of Expression”. (Manuscript). <br><br> Paper 3: Jarymowicz, T.: “On Democratic Deliberation: Epistemically Better Outcomes and Equal Respect”. (Manuscript). <br><br> Paper 4: Jarymowicz, T.: “Activism in Deliberative Systems – An Insight from the Epistemic Injustice Approach”. (Manuscript).en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/11168
dc.language.isoengen_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2017 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)en_US
dc.subjectVDP::Humaniora: 000::Filosofiske fag: 160::Filosofi: 161en_US
dc.subjectVDP::Humanities: 000::Philosophical disciplines: 160::Philosophy: 161en_US
dc.titleDemocratic Deliberation in the Context of Deep Pluralism and Mass Democracy. A Case for an Epistemic Idea of Public Reasonen_US
dc.typeDoctoral thesisen_US
dc.typeDoktorgradsavhandlingen_US


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)