Luftambulansetjenesten HF. Hvert minutt bør telle. En studie av samvirke i praksis

Abstract

Samvirkeprinsippet stiller krav til at alle beredskapsaktører har et selvstendig ansvar for å sikre best mulig samvirke (Meld. St. 29 (2011-2012), 2012). Luftambulansetjenesten er sentral for effektiv behandling, transport og beredskap ved akutt sykdom eller skade. Ambulanseflyene er alltid i beredskap og benyttes til oppdrag over hele landet. Dette krever et smidig beredskapsnettverk og effektiv logistikk. Svikt i samvirket mellom relevante beredskapsaktører kan dermed få uheldige konsekvenser. Problemstillingen for denne studien er: Samvirkeutfordringer i Flykoordineringssentralen sitt beredskapsnettverk Studien benytter kvalitative metoder, herunder observasjon, intervju og dokumentstudier, for å besvare problemstillingen. Forskningsprosessen er todelt. Trinn 1 har en eksplorativ tilnærming og søker å finne ut hvordan flykoordinatorene i Flykoordineringssentralen arbeider med beredskap. Observasjon og intervju ble benyttet i denne delen. Trinn 2 har en deduktiv tilnærming og beskriver samvirkeutfordringer ved bruk av kvantitative data fra dokumentstudiene, herunder loggført materiale fra Flykoordineringssentralen og årsrapporter. Dette gjøres ved bruk av deskriptiv statistikk og hypotesetester. Til dette arbeidet har vi benyttet Microsoft Excel regneark og statistikkprogrammet IBM SPSS Statistics. Våre funn viser at risikovurdering og planlegging er viktig i arbeidet med å sikre nasjonal beredskap. I tillegg til å utføre bestilte oppdrag må flykoordinatorene tilstrebe å ha tilgjengelige ressurser og mulighet til å respondere på øyeblikkelig hjelp-oppdrag. Det er dermed arbeidskrevende å opprettholde beredskap, og alle valgene som tas har konsekvenser for den nasjonale beredskapen. Beredskapsnettverket til Flykoordineringssentralen består av en rekke aktører som utfører verdiskapende aktiviteter basert på det operative koordineringsarbeidet til flykoordinatorene. Disse aktivitetene er avgjørende for å kunne gjennomføre oppdrag, og dermed blir samvirke en sentral og nødvendig del av beredskapsarbeidet til Flykoordineringssentralen. Den gjennomgående samvirkeformen i beredskapsnettverket er gjensidig samvirke, og det eksisterer samvirkeutfordringer tilknyttet standardisering og planlegging mellom Flykoordineringssentralen og de medisinske koordineringspunktene i Sør-Norge. Resultatene av de statistiske analysene viser at det tar lengre tid å iverksette øyeblikkelig hjelp-oppdrag i sør sammenlignet med nord, og at det relativt sett flys flere tomme turer i sør enn i nord. Det tar i gjennomsnitt omtrent 23 minutter lengre tid å iverksette øyeblikkelig hjelp-oppdrag i sør sammenlignet med nord, noe som innebærer at det er positiv sammenheng mellom samvirke i form av standardisering og effektivitet. Dette kan være en indikasjon på at manglende standardisering i form av ulik begrepsbruk påvirker tidsbruk ved iverksettelse av øyeblikkelig hjelp-oppdrag. Den relative andelen tomme flyvninger i nord er rundt 29 %, mens den relative andelen i sør er rundt 35 %, noe som innebærer at det er positiv sammenheng mellom samvirke i form av samlokalisering og ressursutnyttelse. Dette kan være en indikasjon på at samlokalisering fremmer planlegging og mer effektiv ressursutnyttelse. Hypotesetestene viser at begge disse sammenhengene er statistisk signifikante. Funnene våre kan tenkes å være av særlig interesse for Luftambulansetjenesten HF og Helse- og omsorgsdepartementet, og det bør avdekkes om dette kan være fenomener som gjør seg gjeldende over tid.

Nøkkelord: samvirke, samvirkeformer, beredskap, beredskapslogistikk, luftambulanse.