dc.contributor.advisor | Olsen, Trude Høgvold | |
dc.contributor.author | Vasseng, Rita Elisabeth | |
dc.date.accessioned | 2017-06-27T10:06:50Z | |
dc.date.available | 2017-06-27T10:06:50Z | |
dc.date.issued | 2017-05-30 | |
dc.description.abstract | Den norske redningstjenesten er et samvirke mellom offentlige myndigheter, private aktører og frivillige organisasjoner som alle bidrar i søk og redningsoppdrag etter savnede personer. Letemannskaper utsettes gjennom dette for stress og belastninger som de kan få behov for å bearbeide i ettertid. Kollegastøtteordninger er ett verktøy som er mye brukt i virksomheter med hierarkisk organisasjonsstruktur og arbeidsrelaterte kontrakter, som umiddelbar oppfølging av mannskap etter krevende hendelser. Men ordningen er også brukt i frivillig kontekst.
I oppgaven er det gjennomført en dokumentanalyse av politiets kollegastøtteordning sammenlignet med en dokumentanalyse av Norske Redningshunders kameratstøtte ordning. Resultatet viser at ordningen utformes annerledes i den frivillige organisasjonen. Videre er selve opplevelsen av kollegastøtte i den frivillige organisasjonen undersøkt gjennom kvalitative intervju. To utfordringer med den frivillige kameratstøtteordningen fremkommer i undersøkelsen. Styrken i det horisontale samholdet som oppstår i uformelle nettverk lar seg i mindre grad overføres til en formell retningslinje. I tillegg synes frivillige letemannskaper å ha et større behov for systematisk erfaringslæring etter oppdrag. Begge disse utfordringene medfører at den formelle kameratstøtteordningen noen ganger velges bort, og behovene synes å bli dekket i de uformelle strukturene som består av samhold og kameratskap. Disse funnene sammenfaller med funn fra en evaluering gjort av politiets kollegastøtteordning. Resultatene viser at ulik organisatorisk kontekst, gir like subjektive opplevelser.
Oppsummert ses kollegastøtte ut til å være positivt som oppfølging av mannskaper i den frivillige organisasjonen. Men hvis ordningen i større grad systematisk skal brukes må den forankres i samholdet som oppstår mellom de frivillige over tid. Erfaringslæring bør også få en større rolle i oppfølging av hundeførere etter hendelser. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/11191 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | en_US |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en_US |
dc.rights.accessRights | openAccess | en_US |
dc.rights.holder | Copyright 2017 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0) | en_US |
dc.subject.courseID | BED-3084 | |
dc.subject | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Økonomi: 210::Bedriftsøkonomi: 213 | en_US |
dc.subject | VDP::Social science: 200::Economics: 210::Business: 213 | en_US |
dc.subject | Den norske redningstjenesten | en_US |
dc.subject | Stressbelastninger | en_US |
dc.subject | Frivillige organisasjoner | en_US |
dc.subject | Samhold | en_US |
dc.subject | Erfaringslæring | en_US |
dc.title | Kollegastøtte i frivillige organisasjoner. Hvordan kollegastøtte utformes og oppleves for frivillige ressurser i den norske redningstjenesten. | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | en_US |