Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorMikalsen, Knut H.
dc.contributor.authorModell, Elise-Margrete Hansen
dc.date.accessioned2017-07-04T06:41:48Z
dc.date.available2017-07-04T06:41:48Z
dc.date.issued2017-05-14
dc.description.abstractDenne masteroppgaven omhandler beslutningsprosessen som resulterte i vedtaket om å slå sammen trøndelagsfylkene. Gjennom en kvalitativ casestudie har jeg sett på aktørbildet og saksbildet i lys av tre beslutningsteoretiske modeller for å besvare oppgavens problemstilling: “Hvordan forløp prosessen og hva kan forklare at man kom til en enighet og fattet vedtak om sammenslåing av trøndelagsfylkene?”. I en tid preget av sammenslåinger ble også fylkenes organisering satt på dagsordenen gjennom de signaler som kom fra nasjonale myndigheter ved regjeringsskiftet i 2013. Kommunereformen og uttalelser om endring av fylket som forvaltningsnivå var bakgrunnen for at fylkesrådslederen i Nord-Trøndelag tok initiativ for en sammenslåing. Det ble et tydelig skille i mottakelsen av initiativet, hvor det i Sør-Trøndelag ble møtt med positivitet og enighet og i Nord-Trøndelag ble møtt med motstand. Derfor har denne oppgaven fokusert på prosessen som gikk i Nord-Trøndelag, hvor man fikk en reell debatt om sammenslåingsspørsmålet. Prosessen bar preg av å være rasjonelt styrt, hvor politisk ledelse holdt en stø kurs, med innslag av forhandling i sakene som bidro til å komplisere prosessen. På den ene siden hadde man posisjonspartiene Ap og Høyre som var for en sammenslåing, og på den andre siden opposisjonspartiene med Sp og SV i front som var mot en sammenslåing. Kommunereformen bidro også til å komplisere prosessen ved at kommuner så på muligheten om å slå seg sammen over fylkesgrensen, og dermed måtte ta stilling til fylkestilhørighet. Videre ble debatten i all hovedsak fokusert rundt spørsmålene om folkeavstemning, NTE-eierskap og plassering av administrasjonssted. NTE-eierskapet og plassering av administrasjonssted ble forholdsvis tidlig avklart, og påvirket dermed ikke utfallet av prosessen. Folkeavstemningsspørsmålet førte til en intens periode mot slutten av prosessen, da flere aktører ble engasjert for å skape et press for å gjennomføre en folkeavstemning i sammenslåingsspørsmålet. Posisjonspartiene og de øverste politiske lederne holdt sine standpunkt, og opposisjonen innså mot slutten at de ikke ville få gjennomslag for sine mål. Dermed gikk de inn for å fremme sine interesser i det nye Trøndelag, og man fikk et flertall og en vinnende koalisjon for en sammenslåing av trøndelagsfylkene fra 01.01.2018.en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10037/11224
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.subject.courseIDSTV-3901
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Statsvitenskap og organisasjonsteori: 240en_US
dc.subjectVDP::Social science: 200::Political science and organizational theory: 240en_US
dc.subjectBeslutningsteorien_US
dc.subjectFylkessammenslåingen_US
dc.subjectNord-Trøndelagen_US
dc.subjectStor-Trøndelagen_US
dc.subjectRegionreformen_US
dc.titleStor-trønderen og nord-trønderen. En beslutningsteoretisk studie av prosessen fram mot vedtaket om sammenslåing av trøndelagsfylkeneen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


Tilhørende fil(er)

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel