Hvilke endringer har NPM tilført rektorrollen?

Abstract

NPM reformen har vært en omdiskutert endring i skolesektoren, og det er svært godt dokumentert at denne har påvirket utformingen av den offentlige sektoren. Formålet med denne masteroppgaven har i den forbindelse vært å undersøke hvordan disse endringene har påvirket rektorstillingen gjennom problemstillingen:

Hvilke endringer har NPM tilført rektorrollen?

Gjennom en kvalitativ tilnærming er empirien samlet inn fra fem semistrukturerte intervjuer, med utgangspunkt i en rettledende intervjuguide. Dataene fra intervjuene ble deretter transkribert og analysert tematisk, før relevante funn ble drøftet opp mot et teoretisk utgangspunkt. Det teoretiske utgangspunktet for rolleteorien er forankret i Glosvik et als (2014) fremstilling av rektorrollen, Adizes’ (1980) funksjonsroller og PAIE-modellen fra Strand (2007), samt retningslinjer funnet i statlige meldinger og annet opplæringsmateriell. Funnene viser at rektorollen har gjennomgått en del klare endringer. Det er tydelige trekk som kan kobles mot NPM i form av målstyring og ansvarliggjøring, overføring av myndighet som følge av desentralisering og sterkere disiplin i områdene økonomi og arbeidsmengde. Rollen er også påvirket av de ulike tekniske begrepene reformen har brakt med seg, sammen med et fokus på en kontinuerlig organisatorisk læringsutvikling mot framtida. Funnene samsvarer med andre forskeres teorier om skolereformer, deriblant Deem og Brehony (2005) og Røvik et al (2014), samt skriftlig dokumentasjon fra ulike styringsdokumenter og statlig opplæringsmateriell.