Kommunikasjonssystemers påvirkning på situasjonsforståelse. En studie av Nødnett og kjernebrukernes forutsetninger for felles situasjonsforståelse

Abstract

Dette studiet har sett nærmere på nødetatenes nye kommunikasjonssystem, Nødnetts, påvirkning på politi, helse og branns forutsetninger for felle situasjonsforståelse. Problemstillingen som besvares er Hvordan har Nødnett påvirket forutsetninger for felles situasjonsforståelse innad og mellom nødetatene? Håndteringen av en uønsket hendelse krever koordinert aktivitet fra flere responsaktører. Nødetatene er ansvarlig for den daglige håndteringen av hendelser som truer liv, helse og miljø i samfunnet. Et kommunikasjonssystem som legger til rette for at brukerne kan skape en felles situasjonsforståelse vil styrke deres håndteringsevne gjennom bedre beslutninger og utnyttelse av ressurser. Dette gir borgerne i et samfunn mer effektive nødetater, viktig for dere sikkerhet. Felles situasjonsforståelse er i denne oppgaven basert på Endsley (1995b) og Salas et al. (1995) situasjonsforståelse i grupper, sammensatt av individuelle situasjonsforståelse (Endsley, 1995b) og gruppeprosesser (Mulford & Rogers, 1982). En modell er laget på bakgrunn av denne inndelingen, og operasjonalisert gjennom faktorer som påvirker de ulike prosessene. Utvalget for studiet er avgrenset til nødetatene i Hedmark og Oppland. Disse er delt inn i underutvalg på bakgrunn av etatstilhørighet, hierarkisk arbeidssted (avgrenset til taktisk og operasjonelt nivå) og hyppighet i bruksfrekvens. Disse brukes som uavhengige variabler i statistiske analysene, og avdekker om underutvalgene er ulikt påvirket av Nødnett. Studiet benytter flermetodedesign for å analysere datagrunnlaget fra datainnsamlingen. Det er gjennomført statistiske analyser av sekundærdata fra en brukerundersøkelse gjennomført av Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap og åpne intervjuer med sentraloperatører og nøkkelpersoner i etatene. I alt er 454 respondenter analysert og 6 intervjuer gjennomført. Modellen som ligger til grunn for analysen styrkes av statistiske tester og tydelige trender i datagrunnlaget. Det konkluderes med at modellen passer for å måle felles situasjonsforståelse. Studiet avdekker at utvalgets forutsetninger for felles situasjonsforståelse er positivt påvirket av mulighetene Nødnett tilbyr til kommunikasjon og koordinering, men de ulike etatene viser ulik grad av påvirkning. Dette forklares med ulike roller under håndtering av en hendelse. Hyppigere bruksfrekvens gir også brukeren bedre forutsetning for felles situasjonsforståelse. Nasjonale forskjeller mellom kjernebrukere, sosiologisk påvirkning fra tettere samarbeid, endring i brukerne over tid og etterprøving av analysemodell foreslås til videre forskning.