Håløyghøvdinger. Om grunnlaget for og vedlikeholdet av høvdingmakt i jernalderen, med vekt på Sør-Salten

Abstract

Motivet for avhandlinga springer i første rekke ut av ønsket om å trenge dypere inn i spørsmålet om politiske og økonomiske forhold i Nord-Norge i jernalderen. <br> Tidligere forskning har i grove trekk vært konsentrert omkring spørsmål om befolkningas herkomst, bosettingsmønster og ressursutnyttelse. Begreper som høvdingdømmer og redistribusjon har stort sett vært kasta fram som appendix, mens en i mindre utstrekning har gjort systematiske forsøk på å knytte dem til et arkeologisk materiale. <br> Analysen er foretatt i to stadier; for det første identifikasjon av høvdingsentra og høvdingterritorier, og for det andre en analyse av grunnlaget for, og reproduksjonen av høvdingmakt. <br> I første rekke ønsker jeg altså å undersøke hvorvidt det nord-norske jernaldermaterialet kan sies å avspeile redistributive enheter, og i hvor stor grad en på grunnlag av materialet kan trekke slutninger om enhetenes utstrekning. Denne delen av analysen bygger på en studie av distribusjonen av tunanlegg og av graver av ulik størrelse i Nord-Norge, fra grensen mellom Nordland og Nord-Trøndelag i sør og så langt nord i Troms en finner spor etter norrøn bosetting i jernalderen. <br> Deretter prøver jeg å avdekke grunnlaget for en slik organisasjon ved å gjøre "Sør-Salten" til gjenstand for en mer detaljert naturgeografisk, bosettingsarkeologisk og økonomisk analyse. Dette området omfatter her kommunene Bodø, Fauske, Saltdal, Skjerstad , Beiarn og Gildeskål. Ved å foreta en analyse av mere bosettingsarkeologisk karakter, håper jeg for det første å kunne fange opp prosessene ved tidspunktet for etableringa av gårdssamfunnet og oppkomsten av høvdingdømmet. I denne forbindelsen vil jeg i tillegg til arkeologisk materiale fra jernalderen også trekke inn enkelte funnkategorier fra stein- og bronsealderen. Dessuten har jeg tillagt resultater fra vegetasjonshistoriske undersøkelser i området relativt stor vekt. <br> Sjøl om det ikke har vært foretatt noen systematiske arkeologiske undersøkelser av grunnlaget for høvdingmakt i jernalderen, har spørsmålet vært diskutert, og både arkeologer og historikere begynte på et tidlig tidspunkt å framheve handelen med fangstprodukter som den viktigste kilden. For å kaste lys over spørsmålet om hva som avgjorde sentraenes lokalisering og hva som var høvdingmaktas viktigste kilder, har jeg her foretatt en distribusjonsanalyse (se kap. 2.3.) av gravmaterialet fra jernalderen og relatert dette til naturgeografiske soner. I tillegg har jeg funnet sagatekster som sammenholdt med det arkeologiske materialet kan belyse de problemstillingene som her reises. <br> Jeg vil også rette søkelyset mot karakteren av samhandling mellom den norrøne og den samiske befolkninga, og har derfor trukket inn samisk materiale. I den grad samisk materiale er integrert i avhandlinga, er dette tilpassa norrøn kronologi. Etter denne omfatter jernalderen perioden 500 f. Kr. - 1050 e. Kr. <br> Gård betegner faste bosettinger basert på jakt/fangst, fiske og fehold , med eller uten åkerbruk. Når det i avhandlinga er tale om jernaldergården, omfatter dette, med mindre noe annet er presisert, en bosettingsform som er knytta til den norrøne befolkninga.