"Det er vanskelig". Undervisning om kjønn og seksualitet i skolen

Abstract

Denne teksten forsøker på grunnlag av kvalitative intervjuer med lærere og helsesøstre å finne ut hvilke forestillinger om kjønn og seksualitet som ligger til grunn for den undervisningen som gis om temaet i ungdomsskolen.

To skoler er besøkt: en urban og en rural. På den urbane skolen gjennomføres seksualundervisning av helsesøster, medisinstudenter som har eget opplegg med elevene, og i naturfag gjør elevene prosjekt om seksualitet og prevensjon. På den rurale skolen gjennomføres et tverrfaglig prosjekt om sex, seksualitet og prevensjon hvor også helsesøster er involvert.

Funnene indikerer at skolen er en heteronormativ arena. Homofili behandles som et eget tema. Det er dermed underforstått at dersom ikke annet er spesifisert, er det snakk om heterofili. Når homofili tas opp er det med fokus på at elevene skal mene noe om de homofile. Det fokuseres også på at det har vært, og er vanskelig å være homofil. Intensjonen forstås som at skolen forsøker å oppfordre elevene til positive holdninger. Prevensjonsmidler og graviditet behandles gjerne i samme bolk, og det kommuniseres dermed at det er en sammenheng mellom manglende prevensjon og graviditet. Sikker sex for homofile tas opp unntaksvis. Bruddene med heteronormativiteten kommer fra elevene.

Flere lærere opplever læreplanen som for lite spesifikk når disse temaene skal behandles. De er usikre på hvor lærernes ansvar slutter, og noen andres ansvar begynner. De er uenige om hvorvidt dette er et tema de er kvalifiserte til å håndtere. Kompetansemålene oppfattes av mange lærere som for lite spesifikke dersom målet er å undervise om homofili. Det oppleves som vanskelig å prioritere disse temaene, og lærere og helsesøstre er redde for å støte noen med det de sier.