Reelt krav eller ønsketenking. Hvordan opplever lærerne kravet om nivådifferensiering for elever med stort læringspotensial?

Abstract

Masteroppgaven har undersøkt hvordan lærere opplever kravet om å tilby nivådifferensiert undervisning til elever med stort læringspotensial. Forskningsdesignet brukt i oppgaven er et enkelt casedesign med seks analyseenheter. Utvalget består av lærere i norsk grunnskole, og datainnsamlingsmetoden har vært semistrukturerte intervjuer. Signifikante funn i forskningen er at informantene rapporterer om manglende kunnskap om elever med stort læringspotensial, at elever som scorer under gjennomsnittet eller elever med atferdsvansker prioriteres i arbeidet med tilpasset opplæring, og at skoleeier og skoleledelse ikke er aktive pådrivere for nivådifferensiering for elever med stort læringspotensial. Informantene opplever at de står alene i arbeidet om å tilrettelegge for tilpasset opplæring for elever med stort læringspotensial, og rapporterer om manglende fokus på dette fra deres side fordi ressursene ikke strekker til. Det tegnes et bilde av at reformarbeidet i kjølvannet av LK06 ikke har påvirket praksisen i klasserommet når det kommer til disse elevene, og at elever med stort læringspotensial muligens ikke får den opplæringen de har krav på fordi en innholdsforståelse av læreplanen fremdeles er sterk i norsk skole. Konklusjonen i masteroppgaven tyder på at lærerne ikke opplever at opplæringslova § 1-3 stiller et reelt krav til at skolen som organisasjon skal ivareta nivådifferensiering for elever med stort læringspotensial.