Organisatorisk læring i en responsorganisasjon. En studie av å dele og lagre erfaringer ved hovedredningssentralen i Bodø

Abstract

Denne oppgaven undersøker hvordan organisatorisk læring kan fremmes i en responsorganisasjon. Oppgaven har som utgangspunkt at læring fra erfaringer bidrar til å forklare hvordan redningsledere lærer (Sommer & Njå, 2012), og at en forståelse av individuell læring er nødvendig for å forstå hvordan organisasjoner lærer (Dixon, 1999). Sammen med en overlapp i betydningen dele og lagre erfaringer har for læring i responsarbeid (Sommer & Njå, 2012; Borell & Eriksson, 2008) og organisatorisk læring (Argote, 2013), utgjør dette oppgavens innfallsvinkel. Problemstillingen er derfor: hvordan kan erfaringer deles og lagres i en responsorganisasjon for å fremme organisatorisk læring?

Til tross svakheter ved datamaterialet får oppgaven fram at redningsledere kan få ulike typer erfaringer, og at slik erfaringer kan deles og lagres vil fremme organisatorisk læring. Mer spesifikt indikerer funnene at godt bekjentskap, oversikt over hverandres bakgrunn og en delt forståelse for alvoret under redningsaksjoner, skaper rom for å være direkte med hverandre. Dette tolkes i retning av å indikere en organisatoriske konteksten ved hovedredningssentralen i Bodø der tillitt, åpenhet og trygget bidrar til at vaktordningen, rapporter fra redningsaksjoner og felles operative møter utgjør etablerte plattformer der erfaringer kan deles. Funnene tyder på at redningsledere er egnede lagringssteder for erfaringer samt at erfaringer lagret i organisatoriske gjenstander bidrar til organisatorisk læring fordi de er egnet til å lagre erfaringer i en lengre periode samt gjøre de tilgjengelig for hele organisasjonen.