Sorg og Selvmedfølelse. Evnen til egenomsorg etter betydelige tap

Abstract

Sorg er en normal og naturlig reaksjon på betydelige tap, og en opplevelse de fleste mennesker gjennomgår uten å få varige men. Likevel oppleve rundt 10% av etterlatte at sorgreaksjoner blir langvarige og fører til funksjonsnedsettelser over lang tid. Dette kalles komplisert sorg. I denne oppgaven ser vi på hvordan selvmedfølelse (self-compassion), et begrep fra den tredje bølgen av kognitive terapiformer, henger sammen med sorgreaksjonen hos et utvalg fra den generelle befolkningen. Den aktuelle studien er en kvantitativ undersøkelse gjort på et utvalg personer som er i sorg etter tap (N = 158). Deltakerne besvarte spørreskjemaer som kartlegger symptomer på komplisert sorg (Inventory of Complicated Grief), selv-medfølelse (Self-compassion Scale), depresjon (Brief Symptom Inventory depression scale), og nevrotisisme (NEO-FFI). Dataanalyser inkluderer deskriptiv statistikk, korrelasjoner og en trinnvis regresjonsanalyse. Resultatene viser en statistisk signifikant sammenheng mellom flere av delbegrepene innen selvmedfølelse og totalbelastning av sorgsymptomer. Imidlertid oppnådde ikke selvmedfølelse statistisk signifikant forklaringsverdi utover relevante bakgrunnsvariabler variabler knyttet til tapet, depresjon og nevrotisisme på multivariat analyse. Det kan konkluderes med at sorgsymptomer er knyttet til isolasjonsfølelse og selvkritikk hos et ikke-klinisk utvalg. Videre undersøkelser på sammenhengen mellom selvmedfølelse og sorg kan potensielt rettes inn mot disse assosiasjonene.