Bruk av virkelig verdi. Regskapsmessig støy eller eksempel til etterfølgelse? En analyse av regnskapspraksis under IFRS for norske børsnoterte foretak basert på normer for god regnskapskvalitet, samt hvorvidt etablert praksis kan danne en referanseramme for øvrige foretak ved innføring ny regnskapsstandard basert på IFRS for SME

Abstract

Norske børsnoterte foretak har siden 2005 vært pliktige til å følge det internasjonale regnskapsspråket IFRS. I arbeidet med ny norsk regnskapsstandard basert på IFRS for SME søkes det nå en internasjonal harmonisering også for øvrige foretak. Hensikten med denne oppgaven er å se nærmere på etablert praksis blant norske børsnoterte foretak knyttet til verdsettingsmetoder, inndata og noteopplysninger ved måling av virkelig verdi for investeringseiendom og biologiske eiendeler. Studien søker først og fremst å vurdere hvorvidt dagens praksis blant norske børsnoterte foretak kan sies å gi relevant og pålitelig informasjon til regnskapsbrukerne, og dernest å reflektere i hvilken grad øvrige foretak kan nyttiggjøre seg denne kunnskapen. Mine funn viser at etablert praksis knyttet til bruk av virkelig verdi er i tråd med kravene i IAS 40 Investeringseiendom, IAS 41 Landbruk og IFRS 13 Måling av virkelig verdi. God noteinformasjon om kvalitative og kvantitative inndata representerer pålitelig og god regnskapskvalitet, og sikrer beslutningsnytte for regnskapsbruker. Den erfaring som børsnoterte foretak har opparbeidet seg kan med fordel også implementeres av øvrige foretak ved en eventuell innføring av IFRS for SME.